Ti korte dager

10 korte dager igjen. Tenk hele tre år skulle du blitt. Store fine gutten til mamma. Lurer på hvordan du hadde sett ut. Om du hadde hatt mørkt eller lyst hår, kanskje litt krøller i nakken. Lurer på om du ville vært en skøyer slik de andre brødrene dine er.
Det er MYE jeg lurer på, men mest av alt lurer jeg på hvordan livet vårt hadde vært om du hadde vært her med oss.

Kjære Oleander

Er innom for å si at jeg tenker fremdeles på deg og savner deg like mye som alltid. Lille Cedrik er kommet til verden og til min store glede og sorg er han ganske lik på deg.
Det er så rart og se de samme trekkene som du hadde i ansiktet hans. Det er litt trist for jeg får en støkk i meg av og til når jeg ser på han, men samtidig så ser jeg jo også hvordan du kanskje hadde sett ut om du hadde fått vokst opp.

Det nærmer seg 3årsdagen din. Den skal fremdeles markeres med kake og tur til hagen din som vi pleier å gjøre. Det er noe vi aldri kommer til å slutte med, vær du sikker!

Har mye på hjertet, eller rettere sagt jeg har mye deg i hjertet mitt for tiden. Vet ikke om det er det at jeg er hjemme i permisjon og mye tid til å tenke eller om det er det at vi har nyfødt baby i hus igjen. Vet bare det at jeg savner deg noe helt enormt for tiden. Skulle så gjerne ønske at du var her med oss, den fine familien din med de herlige brødrene  dine.

Elsker deg og savner deg gutten min

Suss og klem fra mammaen din

På tjukken igjen

Lenge siden sist. Får begynne med å beklage min fraværenhet. Blogging har ikke stått på prioriteringslisten på en stund, men håper det endrer seg nå som jeg er hjemme og har litt mer tid :)

Vi venter en liten gutt til!
Jeg er i skrivende stund 24 uker på vei. 
Vi har vært tilbakeholden med å publisere graviditeten. Det er mye tanker rundt det å være gravid igjen og jeg er selvsagt utrolig redd for en gjentakelse av tidligere opplevelser.
Til forskjell fra graviditeten med Wilhelm og nå, er at jeg er mye tryggere på med selv. Jeg vet mer hva jeg kan forvente og hva jeg har krav på i svangerskapet. Jeg har stått på Fragmin og Albyl-E siden begynnelsen av svangerskapet i motsetning til forrige svangerskap hvor jeg nærmest måtte kjempe meg til nødvendige medisiner. Bare det har gjort den første tiden mye lettere.

Jeg fikk også tildelt  time på KK til doppler undersøkelse tidlig i svangerskapet. Bare det har vært betryggende og vite at de faktisk har meg i systemet på KK og viser at de har tenkt å gi meg god oppfølging. Jeg var på doppler undersøkelsen på mandag som var og alt står bra til. Gutten er stor og har en estimert vekt på 786 gram :) 
Kanskje jeg får en liten prins over 3 kg denne gangen?

Lille Trille Wilhelm vokser og gror og er ikke trillende rundt lenger. (Kanskje på tide å sløyfe lille trille ;) hehe) . Han freser rundt med stadig gode påfunn. Han er ikke redd for noen ting og klatrer på alt som klatres kan (til min store frustrasjon, for jeg er på randen til nervesammenbrudd når han holder på).
Han begynte i barnehage i begynnelsen av august og jeg ser at det har gjort han godt. Han stortrives sammen med de andre barna og tantene som jobber der. Han er litt av en utforsker og skal prøve alt.

Tommygutten er begynt i fjerde klasse, tar bussen til og fra skolen og er blitt skikkelig stor. Nå har han begynt på breakdance og speider og er blitt en travel kar. Han er verdens BESTE storebror. Han diller, duller, leker og koser med Wilhelm og, Wilhelm bare digger han! 
(jeg synes det er litt urettferdig men Tommy får mye mer kos av Wilhelm enn hva jeg får..)

Vell, det var en liten-stor nyhet og oppdatering fra meg :)
Ha en fin dag!!

Et lite innlegg om kjærlighet

For noen er det gjerne rart og underfundig hvordan kjærligheten strekke seg så lang. Kjærlighet oppleves ikke bare i livet, men strekker seg langt inn i døden. Kjærlighet eksisterer ikke bare for det som er, men også det som var og skulle vært. 
Det er gjerne vanskelig og forstå, men jeg ville ikke vært uten min store kjærlighet og sorg, det er nettopp det som har lært meg om selve livet. Oleander har lært meg å kjenne kjærligheten fra livet og videre i døden. 
Døden er et så sterkt ord, at vi våger nesten ikke snakke om den. Vi våger nesten ikke høre om den heller fordi det vekker så mye usikkerhet og frykt. 
Vi mennesker er så fryktelig dårlig til å takle andres sorger. Om det er fordi  vi er redd for å såre, tråkke  i salaten eller fordi vi er nødt til å erkjenne egen sårbarhet vet jeg ikke. 
Det ironiske når det gjelder å oppleve dyp sorg, og skulle oppleve mennesker i dyp sorg er, på den ene siden har du sårbare mennesker og på den andre siden har du menneske som er redd for å såre. Vi trekker oss unna, den sørgende for seg i sin trygge hule og pårørende i sin.

Sorg er kjærlighet. La den sørgende vise sin kjærlighet over sitt tap og som pårørende, hvis din kjærlighet til den sørgende.

'Hvis ikke vi har hverandre, hva har vi da?

Et lite livstegn og litt kunst

Det er nå over to år siden vi mistet Oleander. Tiden har stått stille og rast av gårde på en gang. Iblant kjennes det ut som det var i går og iblant kjennes det ut som det er hundre år siden. 

Har jobbet med mange tanker men med lite ord den siste tiden. Malepenselen derimot er det begynt å gå varmgang i. Det er mange måter å bearbeide følelser på, og kunst er en av dem.

Her er de to siste arbeidene mine. 

Hvor lenge skrivetørken kommer til å vare vet jeg ikke. Har så lyst å skrive et fint innlegg i anledning Oleander sin bursdag/dødsdag men får det liksom ikke helt til for tiden.

Ønsker dere en god helg :)

Vi skrives plutselig igjen.

Mange klemmer fra meg

Lille speil på veggen der

Lille speil på veggen der, ser du meg slik jeg ser deg?

Liten, sårbar og naken. Iboende frykt for døden og med arr i sjelen.
Ser du all min undring? Undring over livet, det som har vært og det som gikk tapt.
Ser du følelsen av lengsel?
Savn og sorg og med håp om gjenforening, om at illusjonen om himmelriket og Herren en dag vil vise sin eksistens.
Ser du på meg annerledes slik jeg føler meg annerledes, eller er det ikke synlig?
Skimter jeg rynker og grå hår på hodet. Er det tiden som innhenter meg eller er det opplevelsen og traumer. Er det livserfaring som sitter fast under huden og viser sitt nærvær?
Lille speil på veggen der, ser jeg deg slik du ser meg?

Til min kjære gutt i himmelen

Jeg har ikke vært i hagen din på en stund nå. Merkedagen din passerte uten lys i hagen eller ekstra pynt. Jeg har dårlig samvittighet, men jeg vet også det at jeg bærer deg med meg i hjertet mitt hver dag og jeg trenger ikke bevise min uendelige store kjærlighet til deg med verken lys, blomster eller pynt. Jeg vet du kjenner meg slik jeg kjenner deg.

Julen nærmer seg. Du skulle vært her med oss og spist uante mengder med nonstop og seigmenn nå som pepperkakehuset skal pyntes. Du skulle vært dekket fra topp til tå med klissete glasur og grist så mye du bare hadde klart utover hele spisebordet med dine små barnehender. Jeg er sikker på du flittig hadde hjulpet til med julekake-baking og julepynting på ditt eget barnlige vis. Vi hadde kost oss, du og jeg.

Som jeg savner deg.