onsdag 27. februar 2013

Vinterferie, snø,ski, glade barn og strålende vær

Utsikten fra stuevinduet en vakker morgen. 

Vi koser oss max på fjellet! Må bare legge ut et bilde av gullguttene mine som koser seg og slapper av en deilig morgen i vinterferien. Ferie idyll sier bare jeg <3




 Kvamskogen er stedet å tilbringe tid i vinterferie med strålende fint vær.Heldigvis for meg og barna har jeg en supergrei venninne som har latt oss få være med på hytten deres i vinterferien. Det er bare så kos. Etter å ha vært en gravid stuegris over lenger tid merker jeg det har gjort godt for kropp og sjel med litt stueforandring.  Langrenn-ski, pølsegrilling, slalom, aking og avslapping er absolutt ikke feil. Jeg har riktignok ikke fått deltatt i disse vinteraktivitetene som innebærer å gå ut i løypene, men meg og Wilhelm har kost oss i solveggen, han i vogn og jeg i stolen med kaffekoppen i hånden.



Første gang Tommygutten går med ski. Sååå stolt!!

Tommygutten har prøvd seg på ski, både slalom og langrenn for første gang og klarer seg veldig bra. Han har nesten knekt balansekoden og trenger bare noen skiturer til før han mestrer aktiviteten med glans :)




En strålende fornøyd gutt klar for mer fart og spenning. Akebakken er rett utenfor hytten, perfekt for hønete mødre og utålmodige barn! :)


      Håper dere har hatt en like strålende vinterferie som meg!
               God kveld :)




mandag 25. februar 2013

Underfundigheter




Det er mange underfundigheter i livet. Og enten vi vil det eller ei er døden er en av dem. Livet er rundt oss hele tiden. Både dag og natt, soloppgang og solnedgang. Vi lærer oss å føle. Føle glede, føle sinne og føle omsorg. Vi lærer også og vise våre følelser. Vi viser det med kjærlighet, latter og sinne. Alt dette er livet. Det er så lett å tenke på livet, snakke om det og skrive om det. Det er oss så nærme uansett hvor vi er.
Døden er mye mer fjern. Det er ett eget kapitell i livet man ikke lærer noe om. Ett mysterium man aldri får svar på. En annen følelse blir vekket i oss. Sorg. En følelse som viser seg på forskjellige måter. Noen ganger går det ikke an å se den i det hele tatt, andre ganger kommer den frem når den er ensom og av og til viser den seg med sine nærmeste rundt seg.  Sorgen er tung. Den veier mye og vil av og til være utålelig, men etter hvert som den blir bæret rundt blir man sterkere.
Våres kjære blir aldri glemt. De er i våres hjerter. Heldigvis blir aldri hjerte fullt. Etter hvert som dagene, månedene og årene går blir der stadig bedre plass. Så selv om andre får plass i ditt hjerte blir våre kjære der for alltid. Vi lever videre i den trygghet om at våre kjære har det bra der hvor de er kommet til. De som har vært sulten er nå mett, de som har hatt det kaldt er nå varm og de som har hatt det vondt er nå frisk. Hvor denne plassen er, er det ingen som vet. Det får vi ikke vite før det er tid for å møte våre kjære igjen. Frem til da bærer vi dem med oss i våres hjerter.



mandag 18. februar 2013

Koselig med peis

Vi bor i et gammelt hus som ikke har vært  gjort noe med siden 1900 og blomkål. Vi har brukt de årene vi har bodd her på renovering. Taket er skiftet, loft-etasjen er pusset opp, stuen nede er nesten ferdig, er kun litt lister i manko (har inntrykk av at det er slik hos de fleste), nytt kjøkken er kommet på plass, men mangler forøvrig sokkel-list der og..hehe.., men alt til sin tid.
Men i dag tenkte jeg at jeg skulle vise den nye fiine peisen våres. En gammel engelsk peis min mann reddet fra å havne på dyngen.  

På bildet under er stuen under oppussing. Vi har hatt to stuer, men nå er veggen mellom vekke og vi har en stor stue med åpen kjøkkenløsning. 



Peisrammen som dere ser er i utgangspunktet i eik. Etter å ha pusset vekk lakken har jeg hatt krakeleringslakk og latt det tørke noen timer. Deretter har jeg malt med oljebasert maling.

 
   
                                 

Gjennbruk av roser: Fikk fine rosa roser av mannen på valentinsdag. Desverre er jeg ikke så flink å holde liv i blomster så de så litt triste ut etterhvert. MEN de gjorde seg veldig godt oppe i en vase med dekorstein kjøpt på Nille i bunnen. Klippet bare av selve blomsten å danderte de fint oppi. Ble meget bra. ( Bare et lite tips :) )


Så vil jeg takke min kjære strikkeglade svigerinne som kom innom en dag med dette fancye "Marius-plagget" til tennbrikket-tønnen som står foran peisen. Ikke mange som har det :)



Så helt til slutt bilde av min fiiine peis som jeg bare elsker, i sin helhet!


lørdag 16. februar 2013

Fotografering og skrytebilder av lille trille

Lille Wilhelm er hele fem uker på mandag. Han er begynt å bli god og rund og har lagt på seg 1050gram på 14 dager. Gutten har ihvertfall næringsvett!! Nå er han 4130 gram tung og gjør alt det små babyer skal gjøre. Spise, sove,gjøre i bleien, gulpe innimellom og ellers sjarmere oss i senk. Spedbarnstiden synes jeg er helt fantastisk. Når de ligger på brystet ditt, finner roen og bare er der med mammaen sin.
Når de blir litt eldre skal det litt mer til for å få en kos. Det merker jeg på storebroren som er blitt syv år og må tvangskoses. Klemmer og susser kommer ikke gratis der for å si det sånn.






Har vært hobbyfotograf her hjemme og må si meg ganske fornøyd med resultatet. Bildene er tatt for en uke siden. Hadde ikke trodd det skulle være så vanskelig å få en sånn liten knott til å ligge i ro, men det er neimen ikke lett! Heldigvis, med litt flaks fikk jeg noen blinkskudd innimellom sprellingen.
Her er resultatet.










                   God helg til dere alle :)

torsdag 14. februar 2013

11 måneder,sorg, kjærlighet og valentinsdag


I går var det 11 måneder siden min lille skatt ble himmelfarer. På mange måter synes jeg tiden har gått så uendelig sakte, men samtidig så har tiden gått så fort. Sorgtid og klokketid er så forskjellig. Tror jeg har nevnt det tidligere hvordan disse to fenomenene jobber mot hverandre, men samtidig side om side. Jeg husker tiden rett etter han døde som om det var i går. Den tiden som var så tung og vanskelig, men samtidig så spesiell på en vond-god måte. Misforstå meg rett, finner ingenting positivt i selve døden, men nå er det slik virkeligheten våres er og i ettertid ser jeg hvordan det har påvirket meg og mannen som samboere, kjærester og foreldre.
Tiden hvor vi var inne i selve sjokket etter at han døde var vi som en enhet. Jeg har aldri følt meg så nærm noen noensinne. Det var han og meg mot resten av verden. Vi var sammen om tapet, vi var ensomme sammen, vi sørget sammen og vi kom oss opp igjen sammen.
Det har gjort noe med oss som mennesker.
Det føles jo litt merkelig å skulle skrive om sorgen på selveste valentinsdag som er kjærlighetens dag, men på mange måter henger jo det litt sammen. Sorg er jo egentlig bare kjærlighet. Hadde jeg ikke følt kjærlighet hadde jeg jo ikke sørget.
Den kjærligheten jeg føler til mannen er sterkere enn noensinne. Vi deler noe helt spesielt som ingen andre kan gi meg. Vi deler erfaringen av tap. Vi deler sorgen, men også kjærligheten. Vi har begge nådd bunnen og vært svake, men sammen har vi klatret opp igjen og vært sterke. Ingenting av dette hadde jeg fått føle hadde ikke det vært for vakre Oleander. Han har gitt oss så mye på så kort tid.
Så på mange måter er dette en liten hyllest til han for hvordan han har forandret oss på disse 11 lange, korte månedene. Ikke bare har vi kjent på savnet men vi har lært oss å sette pris på hverandre og den vakre lille familien vi har. Vi har lært oss å føle valentinsdag i hjerte.


søndag 10. februar 2013

Morsdag


Det er min første morsdag med et barn for lite. Jeg har ikke tatt innover meg følelsen enda, og det er heller ikke sikkert jeg gjør det. Kanskje det blir for tøft. Det er ikke alltid jeg klarer å omfavne sorgen.  Det er slitsomt å sørge og det er ikke alltid det passer seg heller. Det er flere barn i hus som vil gjøre stas på morsdagen og fastelaven.  Da kan ikke jeg gå rundt å være lei meg. 
Tenkte meg en liten tur på graven i kveld og tenne et lys for lille vakre Oleander. Så mye mer er det jo ikke å gjøre.

De fleste tenker på morsdag som en gledens dag og det er jo riktig nok det, men ikke for alle. Det er mange englemammaer som har sine barn i himmelen som ikke blir gjort stas på, men det betyr jo ikke at de er mindre foreldre av den grunn! Så jeg vil benytte anledninger til å gratulerer alle mammaer med morsdagen. 
    
                       Gratulerer så mye!

Vell, alt er jo ikke sørgelig hele tiden heller da. I dag er mannen i svømmehallen med barna (Tommygutten og min tenårings-stesønn) mens jeg er hjemme med lille Wilhelm og koser meg. Senere blir det boller med krem i og raspeballer til middag. Slik blir feiringen her i hus. En rolig og avslappende søndag med god mat og snille, gode barn.
Har forresten fått morsdagsgave av min sønn. Et nydelig smykke som han har laget helt selv på SFO.



Tommygutten og meg hadde hobbykveld i uken hvor vi laget gaver til hverandre. Jeg fikk et nydelig pyntet hjerte,, og min sønn fikk en pyntet kjegle av meg med forskjellig tekst på.  En koselig aften. Det er ikke så mye som skal til for å glede et barnehjerte. Det er forresten Tommygutten som har tatt bilder så jeg kunne legge det ut på bloggen :)
                       
            Ha en fortsatt fin morsdag
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...