Kunst i kvelden

Et lite kunstnerisk innslag en sen lørdags kveld i desember.

Malt med akryl. Bildet er av eldre dato.

Deep edge lerret 70x70. Malt med akryl. Nylig malt etter bestilling.

Riktig god helg :)

Gravid etter dødfødsel. Uke 31

Det er noen uker siden sist jeg skrev om det å være gravid etter dødfødsel.  Jeg har hatt behov for å fokusere litt på sorgen i det siste og da har jeg satt svangerskapet til side.

Dagene mine går greit nok. Jeg er i dag 31+5 uker på vei.. Jeg er mye redd og bekymret.
For øyeblikket synes jeg ansvaret er for stort til å bæres. Tanken på at det kun er meg som kan gi varselsignal dersom noe skulle være gale og det er kun meg som kan definere faresignaler i form av smerte skremmer meg noe enormt. Det tærer både på kropp og sjel. Jeg føler meg også ganske alene i svangerskapet fordi det er kun meg som virkelig kjenner på alle disse følelsene. Jeg bærer på sorg og glede, forventning og frykt og et enormt ansvar. Det er så mye at det blir overveldende.
For å være ærlig rett fra hjerte så går jeg konstant og venter på katastrofen. Jeg klarer ikke å se for meg et levende barn. Jeg føler morkaken kan løsne hvert øyeblikk og spesielt nå som det bare er 14 dager til jeg er likelangt på vei som da Oleander døde. Jeg kjenner etter på kroppen, definerer og analyserer enhver smerte, murring og kynner konstant.  Og HVIS katastrofen inntreffer hvordan skal jeg klare å bære den sorgen, hvordan skal vi som familie komme oss igjennom det og hvordan skal jeg nok en gang klare å hjelpe og støtte Tommygutten som gleder seg så enormt til å bli storebror igjen? Spørsmålene er mange og jeg håper virkelig jeg slipper å besvare dem.

Jeg var på kontroll på mandag som var. Gutten i magen vokser ikke helt som han skal og ligger 200gram under normal vekt. Jeg skal på kontroll igjen på tirsdag og måle vekten og snakke om de neste ukene fremover. Føler jeg blir tatt mer seriøst på kvinneklinikken nå enn i begynnelsen. Dette hjelper mye på trygghetsfølelsen som jeg savnet mye i andre trimester.

Mannen og meg har turt å kjøpe inn hentesett til gutten og begynt å forberede fødebagen. Vi har ikke klart å ha noe klart de to andre gangene så denne gangen bestemte vi oss for å være litt bedre forberedt uansett utfall.  Og velge ut babytøy  var godt og vondt på samme tid. Det var en bekreftelse på hva vi faktisk har i vente, samtidig som jeg gikk inn i savnet og sorgen etter den gutten vi har mistet. Det hele ble så virkelig. Vi skal faktisk ha en liten gutt til. Jeg skal bli trebarnsmamma til to gutter på jorden og en i himmelen. <3

Hentesett kjøpt hos butikken  Tommeliten.

 

Mannen har valgt ut body til lillegutt kjøpt på Lindex.

Synes denne buksen bare var så søøt. Måtte bare kjøpe. Det beste av det hele var at den var på tilbud på Lindex til 29,-.     Godt fornøyd :)



Pysjbukse, deilig myk trøye og våtservietter for ansikt til mor, også kjøpt på Lindex. Klart til å pakkes i bagen.



 

Ønsker dere alle en fortsatt god helg:)

 

I le hos englene

I tussemørket når sjelen er i le,
kommer tanker om barnet frem som ingen fikk se.
Visdom om savn og lengsel ble tildelt min vei,
en form for klokskap jeg ei ønsket meg.
Hadde jeg bare visst at den kjærlighet som
ble gitt meg for å dele,
skulle ble sendt fra jord til himmel istede.
En fremtid så hard og brutal,
en fremtid uten barnet mitt min skjebne urettmessig stjal.
Jeg ønsker så gjerne å føle,
lukte og se, barnet mitt som nå er sammen med
englene et sted.
Jeg stiger frem med tillitt til min indre ro,
 om at en dag på min vei
vil vi nok en gang møtes min sønn,
du og jeg.