Vinneren av Give Away!

Da er vinneren trekt og den heldige er Åshild :)

Koselig te-kopp med servietter kommer til deg i posten :)

Joggebukse-Jenny

Jepp, thats me. Jeg er en såkalt Joggebukse-Jenny.
Etter å ha gått gravid i lang tid, for å være nøyaktig 17 måneder med kun to mnd svangerskapspause, hvert hjemmeværende, fått enda mer ”mammakropp”(om det er mulig) enn jeg hadde i utgangspunktet er jeg nærmest grodd fast i komfort tilværelsen.

Jeg elsker alt som har med komfort. Hvis muligheten byr seg så går jeg helst med joggebukse hele dagen eller pysjbukse alt etter hva som er innenfor rekkevidde. Joggebukse samlingen min er blitt så stor at skuffen nekter å gå igjen. Jeg stapper nedi alt jeg kan og hadde veggen på andre siden av rommet vært litt nærmere hadde jeg tatt spenntak.
Bh’en kommer kun på de dager jeg faktisk går utenfor døren, og den går faktisk rett av igjen i det jeg kommer inn igjen døren. 

Kommer det uventet besøk så er det bare å gripe fatt i første og beste ”sleng over seg genser-jakke” og vips er uten bh med påfallende tyngdekraft-problemet løst.
Foundation, maskara, lip-gloss og øyenskygge ligger nederst i skuffen. Ikke våger jeg og se på holdbarhetsdatoen (ja, det er uheldigvis det på slike produkter også..sukk..) for da er jeg redd for at alt av skjønnhetsprodukter må fornyes og den ellers så skrale kontoen min blir enda skralere.

Nå tenker sikkert mange ”Herlighet, er det mulig å være så slapp og ikke gidde å stelle seg?”
Vel, det er ikke det jeg prøver å formidle. Vanlig normal hygiene som dusje, pusse tenner, rense huden og ta på seg deodorant lar seg gjøre selv om komfort vinner kampen over jeans, stramme bhèr (mammakropp..bare nevner det) og sminke.

Så over til en utfordring av mindre karakter, men dog en utfordring nå som jeg skal begynne i arbeid igjen. Joggebukse-Jenny er nødt til å ta seg selv i nakken. Jeg må faktisk sulle meg ut av mine komfortable hverdagsvaner og dyppe ansiktet ned i sminkeskuffen HVER DAG i håp om at foundation, maskara, øyenskygge og lip-gloss enda virker og at jeg ser nogenlunde ut. Jeg må faktisk ta på meg jeans, kjenne hvordan buksen siger ned på stumpen og magen akkurat kommer over buksekanten når jeg bøyer meg HVER DAG. Ta på med den BH’en som gnager inn i siden, strammer på skuldrene og gir et generelt ubehag HVER DAG.
Alt dette som skal gjøres HVER DAG er ikke bare-bare. Mine hverdagsvaner blir snudd på hodet, men guuu som jeg gleder meg.
Vekk med Joggebukse-Jenny, og frem med meg i ny og forbedret utgave!!

Minner om GIVE AWAY. Trekning i morgen! GIVE AWAY finner du er HER :)

Om å ta avstand fra sorgen i en ny hverdag

Sorgen har den siste tiden tatt en annen form. Jeg kjenner meg lettere til sinns og sitter ikke i samme grad å fabulerer på alle ”hvorfor´ene”. Jeg er lykkelig gjennom dagen og smiler og ler fra hjertet.
Om sorgen har tatt fast form vet jeg ikke. Er det en ting jeg har lært meg så er det at sorgen er kompleks, har ingen fasit og viser seg både i tide og utide.

Nye utfordringer er like om hjørnet og jeg skal bli arbeidskvinne fra september. Ny jobb, nye muligheter. 

Jeg har ikke vært i full stilling på mange år, og kjenner det er på tide med nye utfordringer, litt mer penger på kontoen og nye hverdagsrutiner.  Jeg begynner på en ny start og for første gang på lenge kjenner jeg at det er helt riktig.

Etter Oleander døde maktet jeg ikke tanken på å gå på skole eller jobb. Jeg ble fysisk uvel, og like uvel var jeg hver gang jeg var i møte med fastlegen for å få ny sykemelding. Forståelsen rundt å ha mistet et barn følte jeg var fraværende og jeg måtte nærmest stortute på legekontoret for å bevise at sorgen faktisk eksisterte i for stor grad til å kunne arbeide. Det regjerte en indre storm, og alt ved å skulle vende tilbake til hverdagen ble så veldig feil. Jeg som skulle rett ut i mammapermisjon.

Erfaring som englemamma begynner jeg å få litt av, men jeg har enda ikke erfart det og faktisk ikke ha mulighet til å sørge, eller å være nødt for å mentalt være oppegående hver dag. Som arbeidskvinne nytter det ikke å forsvinne for seg selv fordi om sorgen banker på døren. Nå er jeg pent nødt til å ta på hengelåsen så lenge det er nødvendig. 

Dette er en den største utfordringen min nå som jeg begynner i arbeid. Jeg må ta en dag av gangen og ikke la meg vippe av pinnen selv om jeg har en dårlig dag.
Jeg må ta på meg smilemasken til tross for at tårene er på innsiden og vil komme ut.

Men jeg gleder meg uansett. Kjenner på meg at styrken er der og jeg er klar.

Bilder av engel-gutten Oleander

Jeg har nå tatt det store steget å lagt ut bilder av vakre Oleander. Det er med stolthet og glede jeg viser han frem. Han er min vakre lille engel.
Bildene ligger i fanen (under headeren) med overskrift (engel-gutten Oleander(obs:bilder).
Dere som ønsker å se han kan klikke dere inn der og dere som ikke ønsker det lar rett og slett være. Jeg gjør det på denne måten så bildene ikke blir "tvunget" på noen eller skal komme overraskende hvis noen tar et lite dykk ned i arkivet. 

Tommygutten 14 dager uten mammaen sin

Min lille morroklomp Tommygutten er så heldig å få være med på ferie men bonusgutten, mammaen hans og gutten hennes som er i samme alder som han selv.
Ferien skal ferieres på Østlandet og i Sverige hos familiemedlemmer. (med mine, dine, våres og andre barn blir familie forholdene litt for komplisert til å forklares ;)

Det hele ble avklart i dag og jeg kjenner at jeg egentlig ikke har lyst til å slippe taket på han, og helst ha han hjemme her med meg. Det er ikke alltid like lett å legge følelser til side, være den voksne og gi slipp. Han er jo god gutten min som sprer så mye glede og gir så utrolig mye av seg selv. 

Det lengste han og jeg har vært ifra hverandre er fem lange dager. Selv om det var godt med litt tid for seg selv og mannen var det jammen godt å komme hjem igjen og klemme på Tommygutten. Og nå er det 14 hele dager. Sukk..jeg kjenner jo på savnet etter en dag. Ikke en dag engang, hvis vi har hatt barnevakt en kveld blir jeg utålmodig allerede morgenen etter.

Så er det denne iboende dødsangsten som er kommet for å bli etter Oleander døde. Jeg har flere ganger begrenset Tommygutten fordi jeg er redd. Jeg vet dette ikke er riktig å gjøre og kjenner at jeg må jobbe hardt med meg selv for å la han få utfolde seg og være med på ting uten meg. Innerst inne er jeg så livande redd at jeg klarer ikke beskrive det. Samtidig så kan ikke jeg frarøve han muligheten for å reise på ferie. En ferie jeg vet at han vil kose seg, bade masse, reise på tivoli og være med storebroren og en av bestekompisene. Ja, i det hele tatt å ha det så gøy som en 7åring kan ha det.

Tommy sitt kunstverk, laget på dataen :)

Det blir nok 14 lange dager med savn. Takk og pris for dagens teknologi med SKYPE! 

Klapper meg selv litt på skulderen i dag som ikke har kommet opp med en unnskyldning for at han ikke skal dra og fordi jeg litt etter litt slipper kontrollen. Og denne ferien er et stort steg for meg å ta etter det vi har opplevd.

Gode gutten min på ferie uten meg. Så stor han er blitt <3

Give Away

Som nevnt tidligere var jeg på shopping på Løiten lys før dåpen til lille trille. De har bare SÅ utrolig mye fint der. Kunne rett og slett shoppet hele butikken hadde det ikke vært for at lommeboken er litt i tynneste laget..
MEN tenkte på dere kjære lesere og fant ut at det er på tide med en GIVE AWAY. 

Jeg feirer og arrangerer  give away av litt forskjellige årsaker igrunnen. For det første er bloggen blitt over året, og for det andre ønsker jeg å vise at jeg setter utrolig stor pris på dere som følger meg, kommenterer og viser engasjement. Det betyr utrolig mye.
For det tredje så er det et stort HVORFOR IKKE? 

Gaven er gjerne mer passende for en årstid etter sommeren, nemlig høsten, men etter å ha sett ut vinduet og kjent på temperaturen fungerer den vel så godt på en kald sommerkveld som en kald høstkveld :)

Nydelig stor te-kopp med søte servietter til. Hva er vel bedre enn en god kopp med varm te eller kaffe  en litt kjølig sommerkveld?

Du har mulighet for å trekke 6 lodd i denne konkurransen. For å delta kan du gjøre følgene:

• 1 lodd for å kommentere på innlegget(må gjøres for  delta). Fortell gjerne hva du gjør en kald sommerkveld :)
• 1 lodd for å dele konkurransen på facebook, nettforum eller blogg
• 2 lodd for å følge bloggen sin facebookside.
• 2 lodd for å følge bloggen via google eller bloglovin

Husk å skrive hvor mange lodd du trekker. Hvis ikke du har egen blogg husk å skrive e-post adressen din så  jeg kan kontakte deg.
Vinneren blir trekt 18 juli ved hjelp av random.org

Lykke til :)

Wilhelm sin dåp

Her er bildene fra dåpen. De kommer sent men godt :)

Lille trille var ikke videre begeistret da han fikk vann på hode.

Det oppsto et lite pinlig øyeblikk da presten sa feil navn. Wilhelm ble plutselig til Patrick. Jeg kremtet høy, hun så på meg litt undrene siden jeg avbrøt henne midt i sin faste dåpstale. " Han heter Wilhelm".
 Det er nok første og siste gangen jeg får se en prest rødme.

Morroklompen min måtte selvsagt putte hele hånden ned i døpefonten. Han måtte kjenne om vannet var iskaldt som han sa. Yeessda...sier ikke mer.

Sliten liten gutt i kirken som venter på at gudstjenesten skal bli ferdig. Det er godt at pappaen har en god skulder og hvile på.

Syntes dette bilde var så koselig. Lille trille i dyp konsentrasjon.

Her står vi utenfor kirkedøren. Fikk dessverre ikke bilder av alle guttene samlet. Tommygutten som er full av fart og spenning, hadde lopper i blodet som løp løpsk etter en og en halv time i kirken så borte vekk var han. Bonusgutten ble sendt på leting, men ingen Tommy i sikte. Når han endelig ble funnet var besøket kjørt opp til lokalet og vi måtte skyndte oss etter. 

Jeg har prøvd å gjøre dekoren så rimelig så mulig. Det meste er handlet på Nille og Ikea med unntak av servietter og navneskilt som er handlet hos Løiten lys. 

Her er dåpskaken. Kake-dekoren er laget i marsipan. På varme kvelder er det IKKE lett å forme marsipan, bare så det er sagt.  Den smelter nemlig. 

Lille trille fikk mange flotte gaver. Sparebøsse, sølvbestikk, hjerteramme, album, penger og mye mer.

Uten mat og drikke duger helten ikke.
Det er ikke bare bare å være dåpsbarn med masse inntrykk, mye oppmerksomhet og ingen vante rutiner.

Like blid er han. Bildet er tatt på slutten av dagen under oppryddingen i lokalet. Tror han også syntes det var godt meg litt ro rundt seg.