Tommygutten 14 dager uten mammaen sin

Min lille morroklomp Tommygutten er så heldig å få være med på ferie men bonusgutten, mammaen hans og gutten hennes som er i samme alder som han selv.
Ferien skal ferieres på Østlandet og i Sverige hos familiemedlemmer. (med mine, dine, våres og andre barn blir familie forholdene litt for komplisert til å forklares ;)

Det hele ble avklart i dag og jeg kjenner at jeg egentlig ikke har lyst til å slippe taket på han, og helst ha han hjemme her med meg. Det er ikke alltid like lett å legge følelser til side, være den voksne og gi slipp. Han er jo god gutten min som sprer så mye glede og gir så utrolig mye av seg selv. 

Det lengste han og jeg har vært ifra hverandre er fem lange dager. Selv om det var godt med litt tid for seg selv og mannen var det jammen godt å komme hjem igjen og klemme på Tommygutten. Og nå er det 14 hele dager. Sukk..jeg kjenner jo på savnet etter en dag. Ikke en dag engang, hvis vi har hatt barnevakt en kveld blir jeg utålmodig allerede morgenen etter.

Så er det denne iboende dødsangsten som er kommet for å bli etter Oleander døde. Jeg har flere ganger begrenset Tommygutten fordi jeg er redd. Jeg vet dette ikke er riktig å gjøre og kjenner at jeg må jobbe hardt med meg selv for å la han få utfolde seg og være med på ting uten meg. Innerst inne er jeg så livande redd at jeg klarer ikke beskrive det. Samtidig så kan ikke jeg frarøve han muligheten for å reise på ferie. En ferie jeg vet at han vil kose seg, bade masse, reise på tivoli og være med storebroren og en av bestekompisene. Ja, i det hele tatt å ha det så gøy som en 7åring kan ha det.

Tommy sitt kunstverk, laget på dataen :)

Det blir nok 14 lange dager med savn. Takk og pris for dagens teknologi med SKYPE! 

Klapper meg selv litt på skulderen i dag som ikke har kommet opp med en unnskyldning for at han ikke skal dra og fordi jeg litt etter litt slipper kontrollen. Og denne ferien er et stort steg for meg å ta etter det vi har opplevd.

Gode gutten min på ferie uten meg. Så stor han er blitt <3