Det vakreste ord på jord

Dette blir et "nakent" innlegg. Et  innlegg uten bilder og fiksfaks. Det er av den enkle grunn at det er slik jeg oppfatter sorgen for tiden. Sorgen bare er der, sammen med meg og ensom med meg. Føler av og til at jeg er alene i denne verden, bare meg og sorgen, side om side. Ingen som snakker om det, ingen som lytter, og ingen som forstår.
Skulle så gjerne ønske at jeg klarte å formidle andre steder enn på "papiret". Kanskje det hadde hjulpet både meg og mine venner til å kommunisere bedre.
Alle andre snakker om sine barn i hytt og dynevær, mens jeg bare tenker for meg selv mine ensomme tanker.  Jeg og har jo lyst til å snakke om han, min nydelige sønn. Å høre navnet hans sitt i mine ører er jo som å spille den vakreste musikk. Det navnet jeg må si høyt til meg selv for å høre.. Oleander..Oleander..Oleander.
Som jeg skulle ønske det ble sagt høyt litt oftere.
Jeg oppfatter dødfødsel som tabu. Det er mye rart et menneske som opplever sitt verste  mareritt skal høre.
"Du skal være glad du har flere barn." " Det var gjerne likegreit at det skjedde nå, før du rakk og bli kjent med han." "Du kan jo få flere barn."
Har valgt å ikke irritere meg for mye over slike utsagn. Støtter meg til det at det skyldes uvitenhet og at det blir sagt i beste mening.
At andre ikke evner og forstår sorgen gjør den bare mer ensom. Et barn som dør i mors liv, føler jeg av og til ikke blir sett på som direkte barn. Det blir noe som skulle vært , men ikke ble.

Nå skal jeg presisere det en gang for alle: Den kjærlighet du møter ditt barn med, den overveldende følelsen som tar deg med storm i det du hilser på vidunderet som har lagt i magen i så lang tid og gitt tegn fra seg, den er akkurat den samme enten barnet ditt kommer til verden med et skrik eller blir født i stillhet. Dette er av den enkle grunn at det er BARNET DITT. 

Er gjerne litt krass i dag, og det er ikke meningen, men føler det er viktig at mennesker forstår at barnet som døde i mors liv er like betydningsfullt som et hvilket som helst annet barn.
JEG trenger at mennesker forstår, andre englemammaer trenger det for det er vi som har barna som ingen fikk se. Det er vi som gjemmer sorgen under overflaten når andre glemmer den, det er vi som sier navnet til barnet våres høyt så vi kan høre det vakreste ord i verden.

Så nærmt så nærmt, men akk så fjernt

Fra 28 uker og 0 dager til 28 uker og 6 dager av svangerskapet.
Vekt: 1100 g
CRL: 24,5 cm
Full lengde: 33,5 cm

I dag er jeg kommet til den 28uke. Jeg entrer siste trimester, den mest risikofylte delen av svangerskapet med tanke på morkakeløsning. Merker jeg kjenner ekstra etter ved vondter som kommer og er på vakt HELE tiden i tilfelle det skal oppstå løsning. Tror at denne delen av svangerskapet kan bli mer slitsom enn først antatt. Energien er lav og kroppen begynner å merke at den har gått gravid en stund for å si det slik. Måtte tiden FLY av sted i et forrykende tempo!!

 

Har vært på kontroll på KK Haukeland i dag og alt fint med lille minien.  Jeg fikk ikke den legen jeg var forespeilet ved forrige undersøkelse så fikk meg en liten knekk. Trodde også jeg skulle ha ny doppler undersøkelse for måling av blodgjennomstrømming, men den gang ei. I dag var det kun vekstmålinger, og som englemamma vet jeg at ting kan skje selv om veksten er normal så er ikke særlig betrygget. I tillegg fikk jeg den legen som hadde siste samtale med oss da vi ble utskrevet 14 mars, dagen etter Oleander døde.
Merker at det skal lite til for å sette meg ut av balanse for tiden så den som satt å tutet under undersøkelsen det var meg. Fikk heller ikke se på skjermen under ultralyden så ja, ble skuffet.

Men alt i alt så er jo det viktigste at det går bra med gutten og det gjør det. Han er en liten akrobat og har snudd seg fra hodeleie til tverrleie fra forrige gang.
  

 

                                                                       En liten prins <3

Har ikke klart å skrive så mye på bloggen i løpet av månedene som har gått. Jeg har bært på en hemmelighet. Min hemmelighet har svekket min evne til å sette ord på sorgen uten å nevne gleden i mitt liv. Det ene har grepet sterkt inn i det andre og kontrasten er så stor men likevel så nær.

Min skatt er nå 27 uker og 2 dager i min mage. Det er en liten prins denne gangen også. Jeg er for tiden preget av sorg, lykke, forventninger, redsel og takknemlighet. Det er så mye tanker og følelser at det nesten er umulig å beskrive det med ord. <3<3<3

Det er godt å kunne dele dette, men samtidig frykter jeg en gjenntagelse av morkakeløsning i dette svangerskapet, og hva da? Hvordan skal jeg igjen uttrykke min sorg til dere. Det er så anneledes nå fordi denne gangen tar jeg dere med på ferden min. Min reise i et svangerskap tyngre enn de fleste vil oppleve, med et usikkert utfall. Jeg skaper forventninger i fellesskap. Det er vanskelig, men samtidig godt.

Jeg har skrevet ”dagbok” i svangerskapet som inneholder tanker og følelser, oppfølging fra jordmor og lege og den generelle svangerskapsomsorgen (som JEG opplever den) i et svangerskap etter dødfødsel.
Jeg vil dele denne dagboken med dere fra ”første side” litt etter litt.

Jeg avslutter innlegget mitt for denne gang med bilder og en liten filmsnutt av lille prinsen som ble tatt i går på Ultralydklinikken i Bergen (som jeg forøvrig er veldig fornøyd med!)

 

 

 

 

 

 

 

 

                                                                Ha en fin kveld alle sammen J

Oleander sin gave

 

 

Etter Oleander døde har hverdagen vært tung. Sorg, frykt og angst ligger rett under huden på meg. Snart syv måneder etter kjenner jeg at mine refleksjoner over livet har fått en annen dybde. En dybde som jeg ikke noen gang tidligere kunne forestilt meg. Det overfladiske er ikke så viktig lenger. Alle de små detaljene som jeg tidligere har ansett som viktige brikker for å kunne skape den ultimate lykke er gått over til å være noe uvesentlig og bortkastet.
Mine drømmer har forandret seg. Drømmen om store materielle goder er ikke så gjennomtrengende som før. Behovet for å fremme status og egen prestasjon er ikke lenger viktig.
Jeg har lært MEG å kjenne på en ny måte. Tidligere har jeg hatt følelsen av å være tilskuer i eget liv, med dagdrømmer som ikke samsvarer med virkeligheten. Jeg har fremdeles drømmer, men de er annerledes enn tidligere. Jeg drømmer om lykken med familien, om enkle fredager med underholdning på tv, godteriet på bordet og familien samlet i sofaen. Jeg drømmer om å se Tommygutten smile når han kommer hjem fra skolen og har hatt en flott dag, om å se hvor glad min mann blir når han kommer trøtt og sliten hjem fra jobb og er evig takknemlig for at middagen er klar. Jeg drømmer om de små tingen som skjer hver eneste dag. Og det beste med de drømmene, er at jeg får oppleve de gå i oppfyllelse gang på gang på gang.    
Sorgen og savnet er der, men drømmene og lykken er der også. Å finne takknemlighet i sorg er vanskelig, men når jeg ser på hva jeg har forundrer det meg at jeg ikke har satt mer pris på det tidligere.
Skulle ønske av hele mitt hjerte at Oleander var her med oss, og at mitt perspektiv på livet ikke hadde forandret seg på grunnlag av hans død, men det er denne erfaringen jeg har fått tildelt. Jeg er Oleander evig takknemlig for å være min sønn og for hva han faktisk har lært meg. Han har gitt meg verdier som jeg skal bære med meg livet ut. Verdier som jeg ønsker å overføre til familien min, Tommygutten og barn som kan komme i fremtiden.

 

 

Når sorgen er gjemt under overflaten

Har ikke oppdatert her på en stund. Det er ikke viljen det har stått på, men evnen. Evnen til å formidle følelser med ord.  Den siste tiden har jeg vært redd for å hente frem følelsene mine. Sorgen har lag tett under overflaten, men jeg har ikke vært modig nok til å la dem slippe til. Jeg vet så alt for godt hvor slitsomt det er å kjenne på den. Når jeg blogger vet jeg den kommer automatisk og det er ingenting jeg kan gjøre for å slippe unna. Jeg må være tøff.

Det er nå over seks måneder siden lille prinsen døde. Jeg finner meg selv til stadighet å tenke på hvordan det skulle ha vært og hvordan det har blitt. Samtidig prøver jeg å slå meg til ro med den skjebnen som er. Å akseptere og godta tror jeg er det vanskeligste oppi det hele. Jeg vil ikke godta at han skulle dø. For jeg synes fremdeles det er blodig urettferdig. Jeg har vært et menneske som har hatt stor tro på karma, men den troen er vekk og erstattet med tro på tilfeldigheter og omstendigheter. Har mange ganger ønsket at jeg sørget for andre omstendigheter den dagen han døde. Ønsket at jeg ringte inn til sykehuset tidligere, at jeg hadde bedt de sende en ambulanse, at jeg kunne ha stått på mitt svangerskapet når jeg følte det var noe som ikke stemte. Det er mye jeg skulle ønske jeg hadde gjort annerledes.
Det er dette som er min kamp. Å overbevise meg selv om at dette ikke er min feil og det er ikke noe jeg kunne gjort. Jeg kan heller ikke forandre skjebnen. Det som har skjedd har skjedd og det som er gjort er gjort. Akseptere og godta er mine stikkord på veien videre.

 

Angry birds og annet dill

Har ikke vært så flink å oppdatere her den siste tiden. Har vært utslitt av tanker og sorg, og egentlig følt meg nokså tom for ord og energi.
I dag har jeg hatt en ganske god dag så da blir det rom for litt kreativitet. Tommygutten og meg har næmlig laget Angry birds.

Det er utrolig hva man kan gjøre med litt hobbyutstyr, en dæsj kreativitet, litt akrylmaling og en aning superlim :)

Ellers legger jeg ut litt andre bilder hvor jeg har hatt et kreativt øyblikk :)

Et lite tips til dem som synes det koster mye å kjøpe inn mønster papir. Ta et bakgrunnsfotografi samtidig som du tar bilder du skal scrappe. Bearbeid fotografiet på dataen og skriv det ut på akvarellpapir. Blir et meget bra resultat som stemmer overens med teamet du har på bildene :)

                            Ønsker dere alle en kreativ og god uke:)

                                                                                                                           

Du er min drøm

En vakker gutt du er min kjære sønn
Du er alt for meg,
du er min drøm
Du er som en klar stjernenatt som lyser opp min vei,
du er som et bølgedrønn som vekker meg for å minnes  deg
Du er med meg hvor enn jeg går,
og jeg vil savne deg hvor enn jeg står
Aldri blir du glemt min vakre sønn,
du er min sjel, mitt hjerte,
du er min drøm