Underfundigheter

Det er mange underfundigheter i livet. Og enten vi vil det eller ei er døden er en av dem. Livet er rundt oss hele tiden. Både dag og natt, soloppgang og solnedgang. Vi lærer oss å føle. Føle glede, føle sinne og føle omsorg. Vi lærer også og vise våre følelser. Vi viser det med kjærlighet, latter og sinne. Alt dette er livet. Det er så lett å tenke på livet, snakke om det og skrive om det. Det er oss så nærme uansett hvor vi er.
Døden er mye mer fjern. Det er ett eget kapitell i livet man ikke lærer noe om. Ett mysterium man aldri får svar på. En annen følelse blir vekket i oss. Sorg. En følelse som viser seg på forskjellige måter. Noen ganger går det ikke an å se den i det hele tatt, andre ganger kommer den frem når den er ensom og av og til viser den seg med sine nærmeste rundt seg.  Sorgen er tung. Den veier mye og vil av og til være utålelig, men etter hvert som den blir bæret rundt blir man sterkere.
Våres kjære blir aldri glemt. De er i våres hjerter. Heldigvis blir aldri hjerte fullt. Etter hvert som dagene, månedene og årene går blir der stadig bedre plass. Så selv om andre får plass i ditt hjerte blir våre kjære der for alltid. Vi lever videre i den trygghet om at våre kjære har det bra der hvor de er kommet til. De som har vært sulten er nå mett, de som har hatt det kaldt er nå varm og de som har hatt det vondt er nå frisk. Hvor denne plassen er, er det ingen som vet. Det får vi ikke vite før det er tid for å møte våre kjære igjen. Frem til da bærer vi dem med oss i våres hjerter.