Det er min første morsdag med et barn for lite. Jeg har ikke
tatt innover meg følelsen enda, og det er heller ikke sikkert jeg gjør det.
Kanskje det blir for tøft. Det er ikke alltid jeg klarer å omfavne sorgen. Det er slitsomt å sørge og det er ikke alltid
det passer seg heller. Det er flere barn i hus som vil gjøre stas på morsdagen
og fastelaven. Da kan ikke jeg gå rundt
å være lei meg.
Tenkte meg en liten tur på graven i kveld og tenne et lys for lille vakre Oleander. Så mye mer er det jo ikke å gjøre.
Tenkte meg en liten tur på graven i kveld og tenne et lys for lille vakre Oleander. Så mye mer er det jo ikke å gjøre.
De fleste tenker på morsdag som en gledens dag og det er jo riktig nok det, men ikke for alle. Det er mange englemammaer som har sine barn i himmelen som ikke blir gjort stas på, men det betyr jo ikke at de er mindre foreldre av den grunn! Så jeg vil benytte anledninger til å gratulerer alle mammaer med morsdagen.
Gratulerer så mye!
Vell, alt er jo ikke sørgelig hele tiden heller da. I dag er
mannen i svømmehallen med barna (Tommygutten og min tenårings-stesønn) mens jeg
er hjemme med lille Wilhelm og koser meg. Senere blir det boller med krem i og
raspeballer til middag. Slik blir feiringen her i hus. En rolig og avslappende
søndag med god mat og snille, gode barn.
Har forresten fått morsdagsgave av min sønn. Et nydelig smykke som han har laget helt selv på SFO.
Har forresten fått morsdagsgave av min sønn. Et nydelig smykke som han har laget helt selv på SFO.
Ha en fortsatt fin morsdag
Stor klem! <3 Nydelig skrevet! <3
SvarSlett