Når mannen steller hjemme

Rollene er byttet om. Jeg er yrkeskvinne og mannen er hjemmeværende husfar i permisjon.
Det er VIDUNDERLIG å komme hjem til ferdig laget middag, ryddig hus, klesvasken er hengt til tørk og Tommygutten er ferdig med lekser.

 

Husfaren har kledd seg i rollen som hjemmeværende, og jeg må si at jeg ELSKER det. Jeg er så fornøyd at jeg tror han gjør seg selv en bjørnetjeneste. For denne fruen er på vei til å bli godt vant, om muligens FOR godt vant. Egentlig burde jeg aldri skrevet dette innlegget og innrømmet at jeg er i ferd med å bli bortskjemt, men shit la gå, føler rett og slett for å dele med hele verden hvor godt det er å være på jobb, komme hjem, rett i matfatet og slenge en sliten kropp på sofaen.

Det verste av det hele er at jeg er på nippet til å måtte innrømme ovenfor meg selv at mannen er på vei til å overgå meg i rollen som hjemmeværende. Og en slik innrømmelse sitter langt inne for å si det mildt. Jeg for eksempel har aldri har aldri tatt meg bryet med å re sengen når jeg står opp. Jeg er for trøtt til det om morgenen! Jeg har heller ikke pleid å bake bare for å bake, slik at vi skal ha kake til kaffen etter middag.
Niks det ekke meg!
Men mannen derimot, han baker han. I dag sto nybakt eplekake med vaniljeis på menyen. MMMmmm, jeg er heldig jeg!

I visshet om at mannen kommer til å lese blogginnlegget er det best jeg slutter av her, og ikke skryter FOR mye i fare for at han blir høy på pæren. En hovmodig mann, med kontinuerlig nese i sky kan bli litt for mye av det gode ;)

Ønsker dere en god kveld, en god morgendag og en fortreffelig kommende helg!