Baksiden av medaljen

Jeg kunne vinklet dette innlegget til å handle om Oleander. Ved et senere tidspunkt skal jeg skrive et eget innlegg om han og det å motta kritikk om å skrive om sorg i bloggen. Det bor mye følelser i meg akkurat rundt det emne som trenger og modnes, sorteres og rasjonaliseres før jeg er klar for å skrive om det. MEN jeg vet at det er ikke bare meg som får oppleve baksiden av medaljen (dele og skrive blogg), derfor ønsker jeg likevel å skrive om nettopp det å få negative tilbakemeldinger og kritikk om bloggen.

Det er kommet meg for øre at jeg og bloggen min er blitt kritisert.
Jeg har egentlig ventet på det. Men uansett hvor ventet det var, kan jeg ikke hjelpe for å føle meg såret og tråkket på. Jeg sitter igjen med en følelse av sinne og frustrasjon. Jeg forstår ikke hensikten. Hvorfor skal alltid noen mene noe, selv når deres grunnlag for å ytre en mening ikke er tilstede?

Jeg er stolt av bloggen min, og jeg tror enhver blogger kjenner på stoltheten over bloggen sin. Det ligger mye tid, planlegging og arbeid bak en blogg.

Alle bloggere har sin personlige grunn til å blogge enten det er for å  formidle interesser og det man brenner for, hjelpe seg selv eller andre, tjene penger eller dele hendelser med familie og venner.

Jeg har mine personlige grunner for å blogge.

Jeg følger en del blogger og har oppdaget at en del av de bloggerne har fått negative tilbakemeldinger, noe som jeg synes er forkastelig, urettferdig og skikkelig ufint.
Jeg snakker ikke om lesere som engasjerer seg i pågående blogg-debatter som rett og slett er uenig i påstander og meninger (noe som selvsagt er lov), men lesere som kritiserer fordi blogginnlegg enten er for sjeldent, for ofte, for kort eller langt eller fordi leserne mener at emne eller innholdet i bloggen ikke er verdt å skrive om. Å komme med negative uttalelser om andres mennesker interesser, hverdager, bloggemner, stoltheter eller sorger hører ingen steder hjemme.Det er også lesere som trekker egne konklusjoner om bloggernes hverdag. Det er viktig å huske at blogger er ofte personlig, men ikke privat.  

Som leser velger du selv om du ønsker å lese eller ikke. Det er ingen tvang. Husk også på at forfatteren bak bloggen legger ned mye arbeid og vier mye tid til bloggen sin. Bloggeren selv har sin personlige grunn for å blogge og er også et menneske med følelser og tanker.
Hvis du ikke har noe positivt å si så la heller vær å si det.

For dem som kommer med kritikk til min blogg ønsker jeg å klarere en ting eller to.
Hvis du finner emner jeg skriver om bortkastet og meningsløst, så la vær å lese det. Uansett om jeg får negative tilbakemeldinger så kommer jeg til å fortsette å skrive. Bloggen er mitt fristed hvor jeg kan reflektere, bearbeide og dele med dem som setter pris på det.
Dødfødsel er tabu, selv i år 2013, noe som viser seg gang på gang. Desto viktigere er det for meg å skrive om det.
Jeg ønsker også å takke for kritikken. Den inspirerer meg til å fortsette. Fortsette å skrive og dele for å vise at sorg og savn går ikke over. Det er ikke bare å komme seg videre. Det er en lang reise hvor man lærer seg å leve med det. Og det er den reisen jeg ønsker å dele.

  

Tenk positive tanker,si positive ord gjør positive handlinger og det positive gror.