Han var så sinna

Han var så sinna, denne lille gutten. Hvorfor han ble så sinna visste han ikke. Det var ikke alltid det hadde skjedd noe spesielt eller noen hadde sagt noe dumt for å terge han. Det bare skjedde. Ikke visste han egentlig hva han tenkte på når han ble sint heller.

Når han var sinna ble han sterk som en okse. Uante krefter

vokste frem i armene, og han klarte å løfte benker og skrivepulter akkurat sånn som Batman og Captain America kunne.

Noen ganger kastet han ting også. Heldigvis for han var det ikke alltid det var ting som kunne bli ødelagt. Det kom helt an på hva som sto nærmest. Og enda heldigere var han hvis ikke det sto noen i nærheten, for han ville jo egentlig ikke treffe noen. Han likte jo ikke at andre fikk vondt.
Han så at de andre barna rundt han var redde. De var redde for at han skulle bli sint på dem og kanskje treffe dem. Det var ikke alle barna som var redde, noen syntes det var gøy når han ble så sinna. Av og til gjorde de slik at han ble sinna helt med vilje.
 Når dette skjedde var det han som fikk kjeft.
Noen dager fikk han ikke lov til å være med de andre barna på skolen. De voksne på skolen var redde for at han skulle bli sint og skade noen. Selv om de ikke sa akkurat dette visste han det inni seg. For han visste jo at han var sint.
Når han var alene på skolen fikk han lese bøker og bygge lego. Han likte å sitte for seg selv for da var det stille rundt han og han trengte ikke være redd for at han skulle bli sint. 

Han var egentlig ganske mye redd. Det var ikke bare det at han kunne bli sinna han var redd for, det var en ting til, men det ville han ikke fortelle til noen for han syntes det var litt skummelt. Og når han syntes det var skummelt syntes han også at det var litt flaut, for han var jo en tøff gutt. Like tøff som superheltene heltene i Justice League. 

Når han ble sint hjemme sa han av og til stygge ting. Han sa det sånn at andre også kunne være litt lei seg, så slapp han og være lei seg helt alene.
Noen ganger sa han at han ønsket at andre skulle dø. Han hadde til og med sagt at han ønsket at mamma og pappa skulle dø og at han hatet dem.
Han ønsket jo ikke det. Han hatet dem heller ikke. Det var bare noe han sa fordi han var så fryktelig sint og lei seg. Etterpå så angret han.
Han hadde jo opplevd døden. Og døden gjorde han redd. Han hadde også lært noe. Han hadde lært at alle kunne dø. Til og med de han var glad i kunne dø. Du trengte heller ikke være gammel for å dø sånn som han trodde tidligere.

Det var kun superhelte som ikke kunne dø,.. næmlig.