Nostalgi, Gullars og magiske øyeblikk

For et par uker siden opplevde jeg et magisk øyeblikk. Tommygutten som selvsagt skulle vært i loppekassen ville ha mer kveldsmat. Det er merkelig hvordan småtroll ALLTID er mer sulten rett før de skal i køy. Skal innrømme at jeg kjente et snev av irritasjon, men orket ikke avslutte dagen med krangling og sure miner så mer kveldsmat ble det. Vi kom innpå en samtale om barne-tv og jeg begynte å lage Gulars stemme. Tommy så på meg med et forundret uttrykk i ansiktet. ”vet ikke du hvem Gullars er?” Spurte jeg.  ”Nei” svarte han.

Tommygutten og meg vandret av sted i et stykke barne-tv historie. I øyeblikket så var det så mye mer en bare en vidoesnutt på youtube. Det var et øyeblikk som gav meg en følelse av nostalgi og en magisk følelse av morskjærlighet over dette lille store barnet som satt på fanget mitt til beina mine sov i mangel på blodsirkulasjon. Et øyeblikk hvor jeg kjente på at jeg er blitt voksen.  Følte jeg satt å så på et stykke svunnen tid, samtidig så jeg følte jeg meg så uendelig tilfreds med situasjonen og livet. 

Så heldig jeg er..

Kanskje det av og til er greit og fire litt på rutiner og regler. Glemme klokken litt og bare leve i nuet.

Jeg tror det er da de magiske øyeblikkene oppstår.

Både for meg og for Tommygutten... og Gullars.