onsdag 23. januar 2013

Lille vakre Wilhelm



Mandag 14 januar var den store dagen da lille Wilhelm skulle komme til verden. Dette fantastiske lille barnet vi har ventet så lenge på. Klokken 09.00 ventet vi spent i gangen på kvinneklinikken. En drøy time senere var vi ferdig med sparketest og ventet på legen.
Klokken 11.00 var ballongen satt på plass. Denne ballongen er egentlig et kateter som de fører inn i livmoren og fyller opp med vann med den hensikt å utvide åpningen i livmormunnen. Noen ganger detter  den ut av seg selv og noen ganger må den fjernes neste dag.
I mitt tilfelle datt den ut ca klokken 18.00. Både meg og min mann var like spent da vi informerte jordmødrene. De var like overasket som oss over at den datt ut så raskt og en halvtime senere kunne legen informere om at jeg hadde 4cm åpning. Vannet ble tatt og jeg ventet i spennig på riene. To timer ventet jeg, men ingen rier kom. Litt over 20.30 ble jeg satt på drypp. To timer med effektive rier gjorde susen og lille Wilhelm kom som en rakett til verden 22.39.


For meg er det nærmest ubegripelig at jeg sitter her med en sprell levende baby. Etter et langt og tøft svangerskap med mye bekymring kan jeg si at det har vært så absolutt verdt det. Resultatet er fantastisk.  Denne lille fantastiske skapningen er kommet til verden. En stund hadde jeg mistet troen på at jeg skulle klare å bære frem et barn, for det virket så uendelig langt vekke, som en uoppnåelig drøm. Men å er han her…endelig.



6 kommentarer:

  1. Rett og slett fantastisk!!!! <3
    For en nydelig prins<3

    SvarSlett
  2. Åh, gratulerer så inderlig mye! Det må være en fantastisk følelse av lettelse og glede. Nydelig gutt.
    Klem

    SvarSlett
  3. Gratulerer så mye med en nydelig liten prins <3.Syns han var litt lik på storebroren sin Oleander <3

    SvarSlett
  4. Tusen takk for gratulasjoner :) Jeg nyter tilværelsen!! :)

    SvarSlett
  5. Hei. =)
    Har vært flott å lese bloggen din. Om sorgen og gleden du har vært igjennom. Og gratulerer så mye med en velskapt liten gutt! =)

    Min samboer og jeg har nå nylig mistet lille gutten vår Tobias, han døde i magen, det ble oppdaget på ul i uke 35. Jeg fødte han dagen etter at vi fikk vite det, på fredrikstad sykehus, han ble født 13.04.13. Vi har ennå ikke fått no svar på prøvene som er tatt. Sitter igjen med mange spørsmål og en enorm tomhetsfølelse!

    Hvor fort ble dere gravide igjen, og hva syns du virket riktig for deg i den tiden.?
    Klem Trine

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei kjære deg. Trist å lese at dere mistet deres vesle Tobias. Husker godt den tomhetsfølelsen. Vet hvor vondt du har det. Har lyst til å strekke meg gjennom pcen og gi deg mange klemmer!

      Jeg ble gravid igjen litt over 11 uker etter at vi mistet Oleander. For meg var det riktig å bli gravid igjen raskt, men hva som er riktig for deg er det kun du som vet. Etter å lest, snakket, chattet med andre englemammaer har jeg forstått at dette er veldig individuelt. Jeg skal ikke legge skjul på at svangerskapet med Wilhelm var tøft. Jeg klarte ikke fokusere mye på graviditeten i første og andre trimester. Da var det mest sorgen som var nær. I siste trimester var jeg stort sett rett hele tiden.
      Du må gjerne sende med en e-post hvis det er noe du lurer på! Da kan jeg svare litt mer utfyllende til deg.

      Mange klemmer fra meg

      Slett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...