På tjukken igjen

Lenge siden sist. Får begynne med å beklage min fraværenhet. Blogging har ikke stått på prioriteringslisten på en stund, men håper det endrer seg nå som jeg er hjemme og har litt mer tid :)

Vi venter en liten gutt til!
Jeg er i skrivende stund 24 uker på vei. 
Vi har vært tilbakeholden med å publisere graviditeten. Det er mye tanker rundt det å være gravid igjen og jeg er selvsagt utrolig redd for en gjentakelse av tidligere opplevelser.
Til forskjell fra graviditeten med Wilhelm og nå, er at jeg er mye tryggere på med selv. Jeg vet mer hva jeg kan forvente og hva jeg har krav på i svangerskapet. Jeg har stått på Fragmin og Albyl-E siden begynnelsen av svangerskapet i motsetning til forrige svangerskap hvor jeg nærmest måtte kjempe meg til nødvendige medisiner. Bare det har gjort den første tiden mye lettere.

Jeg fikk også tildelt  time på KK til doppler undersøkelse tidlig i svangerskapet. Bare det har vært betryggende og vite at de faktisk har meg i systemet på KK og viser at de har tenkt å gi meg god oppfølging. Jeg var på doppler undersøkelsen på mandag som var og alt står bra til. Gutten er stor og har en estimert vekt på 786 gram :) 
Kanskje jeg får en liten prins over 3 kg denne gangen?

Lille Trille Wilhelm vokser og gror og er ikke trillende rundt lenger. (Kanskje på tide å sløyfe lille trille ;) hehe) . Han freser rundt med stadig gode påfunn. Han er ikke redd for noen ting og klatrer på alt som klatres kan (til min store frustrasjon, for jeg er på randen til nervesammenbrudd når han holder på).
Han begynte i barnehage i begynnelsen av august og jeg ser at det har gjort han godt. Han stortrives sammen med de andre barna og tantene som jobber der. Han er litt av en utforsker og skal prøve alt.

Tommygutten er begynt i fjerde klasse, tar bussen til og fra skolen og er blitt skikkelig stor. Nå har han begynt på breakdance og speider og er blitt en travel kar. Han er verdens BESTE storebror. Han diller, duller, leker og koser med Wilhelm og, Wilhelm bare digger han! 
(jeg synes det er litt urettferdig men Tommy får mye mer kos av Wilhelm enn hva jeg får..)

Vell, det var en liten-stor nyhet og oppdatering fra meg :)
Ha en fin dag!!

Gravid etter dødfødsel Uke 4-24

Har lovet i et tidligere innlegg at jeg skulle legge ut ferden min fra jeg oppdaget at jeg var gravid. Har skrevet dagbok under svangerskapet og nå har jeg endelig fått rotet meg til å skrive det inn på pcen. Dagboken er skrevet fra jeg oppdaget at jeg var gravid til uke 24. Resten av graviditeten er allerede lagt ut under etiketten "Gravid etter dødfødsel".Det første jeg gjorde etter vi mistet Oleander var å lete opp blogger om mennesker i samme situasjon, også de som var blitt gravid igjen. Jeg har hatt veldig mye nytte av å lese om andre for det har bidratt til å normalisere mine følelser og jeg har visst at jeg faktisk ikke har vært alene.  Jeg håper at mine erfaringer, tanker og følelser kan hjelpe andre i samme situasjon akkurat slik andre har hjulpet meg.

31.05.2012 Jeg er gravid!!

Jeg er gravid.
I displayet på testen står det klart og tydelig GRAVID. Jeg kan nesten ikke tro det. Kun 11 uker og 2 dager etter min sønn kom stille til verden er jeg gravid. Føler litt glede, men mest tvil. Jeg tviler på at det denne gangen skal gå bra.
Hvorfor skal det det??
Jeg er jo allerede på feil side av statistikken.

03.06.2012 Uke 4

Måtte ta en ekstra graviditetstest i går for å sjekke at jeg virkelig er gravid. Testen lyste opp med ”GRAVID 2-3 UKER”. Etter mine beregninger er jeg 4+1 på vei i dag. Er ikke begynt å føle meg gravid, utenom at jeg er litt ekstra trøtt. Men om trøttheten skyldes tunge dager som englemamma vet jeg ikke. Har tenkt mye på Oleander de siste dagene. Synes det er rart å være gravid igjen etter å ha mistet han. Har i grunnen litt dårlig samvittighet. Jeg prøver stadig å minne meg selv på at han blir ikke glemt selv om vi kanskje er så heldig å få et til barn. Elsker han fortsatt like høyt.

20.06.2012 Uke 6

I dag har vi vært på ultralyd. Reiser på ferie til Danmark om noen dager og har et sterkt ønske om å få bekreftet liv i magen før vi reiser. Har vært vell viten om at det kunne være for tidlig, men det var en sjanse vi var villig til å ta.
Men hjertet banket..phu..
Følelsen av å sitte i samme stol, samme gynekolog og samme tid i svangerskapet som med skatten min Oleander gikk til meg. Det hele er meget ambivalent. Sorgen er så sterk, samtidig som en ny spire vokser i meg. Kjenner fremdeles ikke noe overveldende følelse forhold til svangerskapet. I dag er jeg 6+3 dager på vei og symptomene er fremdeles fraværende.

24.06.2012 Uke 7

Den siste uken har gått raskt unna (heldigvis). Gleder meg til første trimester er overstått. Symptomene er så smått begynt å dukke opp. Ømme bryster, ligament smerter og en del hodepine som visstnok er hormonelt.

01.07.2012 Uke 8

Jeg synes tiden flyr av sted. Jeg tror fremdeles ikke at jeg er gravid og har ingen følelser rundt det. Sitter å lurer på om jeg har tatt det riktige valget. Var det lurt å bli gravid så tidlig etter at vi mistet Oleander?
Skulle ønske jeg kjente noe glede rundt dette svangerskapet, men den er ikke tilstedeværende. Jeg kjenner bare sorg og savn. Frykten for at jeg ikke kommer til å få flere barn sitter sterkt i meg. Klarer ikke tro at dette skal gå bra. Hvorfor skal det det når det kan gå så galt?
Kjenner meg usikker og desperat. Usikker på fremtiden og desperat etter bekreftelse på at dette skal gå bra.

16.07.2012 Uke 10

Dagen i dag har ikke vært den beste. Fikk plutselig en stor blødning så har vært på visitt hos fastlege, legevakt og kk. Alt står heldigvis fint til med minien som har fått termin 6 februar. Har vært mye følelser i dag både på godt og vondt. Vidunderlig å se lille mini i magen, men likevel litt sårt. Gleder meg, men er livredd for alt som kan gå galt.

15.08.2012 Uke 15

Har ikke tatt pennen fatt på en stund nå. Har ikke hatt noe å si eller skrive. Dette svangerskapet føles fremdeles uvirkelig. Hadde det ikke vært for en del ultralyder den siste tiden hadde jeg ikke trodd jeg var gravid. Har fremdeles vanskeligheter for å kjenne glede og optimisme.  Deler av det tror jeg skyldes min frykt for å miste igjen, og noe skyldes nok fraværende symptomer på svangerskap.  Det viktigste for meg etter vi mistet Oleander var å bli gravid igjen. Jeg savnet magen min så uendelig mye. Nå som jeg er gravid igjen føles det så annerledes enn hva jeg hadde forestilt meg. Kjenner ikke særlig med glede eller forventninger. Jeg klarer ikke planlegge fremtiden, for forrige gang gikk det ikke riktige veien.
Jeg tillater meg selv av og til å la fantasien flyte av sted til den dagen jeg møter mitt lille ufødte barn. Et rosa lite skrikende nurk i levende live. Jeg tenker på lykkerusen som venter meg.
Jeg kan ikke helt tro at jeg skal få oppleve dette, men det er jo lov å kjenne litt håp… er der ikke?

07.09.2012  Uke 18

For en dag!! Har vært nervevrak hele dagen. I dag har vært den store ultralyd dagen. Etter å ha lest utallige triste historier om mennesker som har mistet sine kjære små barn både i og utenfor mors liv det siste halve året har nervene stått i helspenn. Holdt nærmest pusten når jordmoren begynte med ultralyd undersøkelsen. Etter målinger, sjekk av indre organer ser det ut til at minien har det bra og alt er i skjønneste, vakreste orden.

Min lille gutt har det fint.
Tenkt, min tredje lille prins!

18.09.2012 Uke 20

I dag er jeg 20 uker og halvveis til mål.
I dag er dagen jeg begynner å telle nedover i stedet  for oppover. Siden jeg blir satt i gang minimum 14 dager før termin har jeg maks 18 uker igjen. Er begynt så smått å kjenne på gleden. Er også i gang med å planlegge litt innkjøp av vogn og bilsete. Selve planleggingsprosessen er ganske skremmende og jeg tror jeg kommer til å vente lengst mulig før innkjøpene blir gjennomført.

20.10.2012  Uke 24

Er en stund siden jeg har skrevet nå. Har passert uke 24 og har vært på såkalt doppler undersøkelse. Det viser seg at lege jeg hadde ikke er sertifisert til å utføre den undersøkelsen så venter i skrivende stund på ny time ved kk. Etter mye frem og tilbake er jeg satt på Fragmin (blodfortynnende) sprøyter. Disse skal  taes to ganger for dagen og settes i magen.
Kjenner mye liv for tiden og minien vokser seg tydeligvis større og sterkere for hver dag som går.

Gravid etter dødfødsel..den siste ventetiden

I dag er jeg nøyaktig 36uker på vei. Har vært litt treg med å skrive her den siste tiden, så det første jeg gjør er å ønske alle dere som leser bloggen min  en vel overstått jul og nyttår!! Håper dere har hatt det vidunderlig :)

I skrivende stund sitter jeg på obs posten på kk og venter på legen. Her har jeg vært siden i går og fått hvilt psyken. Alt er bra med lille prinsen, det er vell heller min mentale helse som er skranten for tiden. Jeg er også en del dårlig. Mye kvalme og hodepine og minimalt med søvn begynner å tære på kreftene mine. Det er heldigvis kun 1uke til de setter i gang fødselen. Tror den kommende uken vil være den lengste uken i mitt  liv. Det har fremdeles ikke gått helt opp for meg at nå er han her snart. Denne lille gutten vi har ventet på i alle disse månedene!!

Gravid etter dødfødsel. Uke 31

Det er noen uker siden sist jeg skrev om det å være gravid etter dødfødsel.  Jeg har hatt behov for å fokusere litt på sorgen i det siste og da har jeg satt svangerskapet til side.

Dagene mine går greit nok. Jeg er i dag 31+5 uker på vei.. Jeg er mye redd og bekymret.
For øyeblikket synes jeg ansvaret er for stort til å bæres. Tanken på at det kun er meg som kan gi varselsignal dersom noe skulle være gale og det er kun meg som kan definere faresignaler i form av smerte skremmer meg noe enormt. Det tærer både på kropp og sjel. Jeg føler meg også ganske alene i svangerskapet fordi det er kun meg som virkelig kjenner på alle disse følelsene. Jeg bærer på sorg og glede, forventning og frykt og et enormt ansvar. Det er så mye at det blir overveldende.
For å være ærlig rett fra hjerte så går jeg konstant og venter på katastrofen. Jeg klarer ikke å se for meg et levende barn. Jeg føler morkaken kan løsne hvert øyeblikk og spesielt nå som det bare er 14 dager til jeg er likelangt på vei som da Oleander døde. Jeg kjenner etter på kroppen, definerer og analyserer enhver smerte, murring og kynner konstant.  Og HVIS katastrofen inntreffer hvordan skal jeg klare å bære den sorgen, hvordan skal vi som familie komme oss igjennom det og hvordan skal jeg nok en gang klare å hjelpe og støtte Tommygutten som gleder seg så enormt til å bli storebror igjen? Spørsmålene er mange og jeg håper virkelig jeg slipper å besvare dem.

Jeg var på kontroll på mandag som var. Gutten i magen vokser ikke helt som han skal og ligger 200gram under normal vekt. Jeg skal på kontroll igjen på tirsdag og måle vekten og snakke om de neste ukene fremover. Føler jeg blir tatt mer seriøst på kvinneklinikken nå enn i begynnelsen. Dette hjelper mye på trygghetsfølelsen som jeg savnet mye i andre trimester.

Mannen og meg har turt å kjøpe inn hentesett til gutten og begynt å forberede fødebagen. Vi har ikke klart å ha noe klart de to andre gangene så denne gangen bestemte vi oss for å være litt bedre forberedt uansett utfall.  Og velge ut babytøy  var godt og vondt på samme tid. Det var en bekreftelse på hva vi faktisk har i vente, samtidig som jeg gikk inn i savnet og sorgen etter den gutten vi har mistet. Det hele ble så virkelig. Vi skal faktisk ha en liten gutt til. Jeg skal bli trebarnsmamma til to gutter på jorden og en i himmelen. <3

Hentesett kjøpt hos butikken  Tommeliten.

 

Mannen har valgt ut body til lillegutt kjøpt på Lindex.

Synes denne buksen bare var så søøt. Måtte bare kjøpe. Det beste av det hele var at den var på tilbud på Lindex til 29,-.     Godt fornøyd :)



Pysjbukse, deilig myk trøye og våtservietter for ansikt til mor, også kjøpt på Lindex. Klart til å pakkes i bagen.



 

Ønsker dere alle en fortsatt god helg:)

 

Så nærmt så nærmt, men akk så fjernt

Fra 28 uker og 0 dager til 28 uker og 6 dager av svangerskapet.
Vekt: 1100 g
CRL: 24,5 cm
Full lengde: 33,5 cm

I dag er jeg kommet til den 28uke. Jeg entrer siste trimester, den mest risikofylte delen av svangerskapet med tanke på morkakeløsning. Merker jeg kjenner ekstra etter ved vondter som kommer og er på vakt HELE tiden i tilfelle det skal oppstå løsning. Tror at denne delen av svangerskapet kan bli mer slitsom enn først antatt. Energien er lav og kroppen begynner å merke at den har gått gravid en stund for å si det slik. Måtte tiden FLY av sted i et forrykende tempo!!

 

Har vært på kontroll på KK Haukeland i dag og alt fint med lille minien.  Jeg fikk ikke den legen jeg var forespeilet ved forrige undersøkelse så fikk meg en liten knekk. Trodde også jeg skulle ha ny doppler undersøkelse for måling av blodgjennomstrømming, men den gang ei. I dag var det kun vekstmålinger, og som englemamma vet jeg at ting kan skje selv om veksten er normal så er ikke særlig betrygget. I tillegg fikk jeg den legen som hadde siste samtale med oss da vi ble utskrevet 14 mars, dagen etter Oleander døde.
Merker at det skal lite til for å sette meg ut av balanse for tiden så den som satt å tutet under undersøkelsen det var meg. Fikk heller ikke se på skjermen under ultralyden så ja, ble skuffet.

Men alt i alt så er jo det viktigste at det går bra med gutten og det gjør det. Han er en liten akrobat og har snudd seg fra hodeleie til tverrleie fra forrige gang.
  

 

                                                                       En liten prins <3

Har ikke klart å skrive så mye på bloggen i løpet av månedene som har gått. Jeg har bært på en hemmelighet. Min hemmelighet har svekket min evne til å sette ord på sorgen uten å nevne gleden i mitt liv. Det ene har grepet sterkt inn i det andre og kontrasten er så stor men likevel så nær.

Min skatt er nå 27 uker og 2 dager i min mage. Det er en liten prins denne gangen også. Jeg er for tiden preget av sorg, lykke, forventninger, redsel og takknemlighet. Det er så mye tanker og følelser at det nesten er umulig å beskrive det med ord. <3<3<3

Det er godt å kunne dele dette, men samtidig frykter jeg en gjenntagelse av morkakeløsning i dette svangerskapet, og hva da? Hvordan skal jeg igjen uttrykke min sorg til dere. Det er så anneledes nå fordi denne gangen tar jeg dere med på ferden min. Min reise i et svangerskap tyngre enn de fleste vil oppleve, med et usikkert utfall. Jeg skaper forventninger i fellesskap. Det er vanskelig, men samtidig godt.

Jeg har skrevet ”dagbok” i svangerskapet som inneholder tanker og følelser, oppfølging fra jordmor og lege og den generelle svangerskapsomsorgen (som JEG opplever den) i et svangerskap etter dødfødsel.
Jeg vil dele denne dagboken med dere fra ”første side” litt etter litt.

Jeg avslutter innlegget mitt for denne gang med bilder og en liten filmsnutt av lille prinsen som ble tatt i går på Ultralydklinikken i Bergen (som jeg forøvrig er veldig fornøyd med!)

 

 

 

 

 

 

 

 

                                                                Ha en fin kveld alle sammen J