Ukjent landskap

Jeg savner deg min hjerteskatt og undres over hvor du har dratt. Er du i vinden som stryker mitt skinn eller er du stjernen som blinker natten inn.  Er du hos englene i himmelrike og lyser vår vei, er det der jeg engang vil møte deg?
 For jeg i ukjent landskap vandrer mens sorgen tynger meg ned. Den dag  jeg deg møtte da var du alt dratt av sted.
 Ingen kan se min smerte og mitt savn etter deg. Det forblir gjemt i mitt hjerte og gir meg verk og uendelig smerte. 
Vår tid ble delt i stillhet, uten barneskrik og babyknirk.  Med vakre øyne som hvilte, fikk jeg aldri se ditt blikk. Din kropp så kald og livløs jeg holdt deg i min favn, mens mitt hjerte fyltes med den kjærlighet som bare et mammahjerte kan.

Tre måneder, helsekontroll og vaksine

 Lille trillen min er tre måneder i morgen. Skal si tiden flyr!!
I går var det helsekontroll og vaksinering. Storebroren var med og holdt han i hånden og trøstet han idet sprøyten ble satt. Flinke storebroren!
Lille trillen er blitt 59cm lang og veier nå 6750gram så han lever virkelig opp til kallenavnet sitt.
Som helsesøsteren sa er han en gutt med næringsvett.

I natt kom feberen etter vaksinen, men heldigvis er han feberfri i dag. Synes det er skummelt med den feberen, selv om jeg vet at det er helt vanlig å få etter vaksinering. Jeg har en gang sett en som hadde feberkramper. Det var dramatisk med ambulanse som kom i full fart og en livredd hysterisk mor. Den gang var jeg bare en liten jente og det minne sitter som brent inn i sjelen. Det er sikkert derfor jeg synes den feberen er så skummel.
Heldigvis er lille trille frisk som en fisk i dag og jeg kan puste lettet ut.

Diskuterte litt med helsesøster angående å introdusere grøt. Jeg vet det er tidlig, men han får kun tillegg og drikker nå over 1,2liter i døgnet. Ideelt sett skal de ikke ha over 1liter med tillegg i døgnet og jeg ser at han stadig har behov for mer og hyppigere måltid.
Helsesøsteren sa så fint at de anbefaler og vente til de er over fire måneder med å gi grøt, men at jeg måtte kjenne litt på hva jeg følte var riktig. Så frem og tilbake like langt. 
Tenkte å bruke neste uke til å tenke og vurdere, og se litt an på hvordan spise rutinene hans utvikler seg. Hvis det bare øker på får jeg heller begynne å gi han en liten skje.

Lille trille Wilhelm blir stadig sterkere og holder nå hode godt oppe når han ligger på magen. Utviklingen skjer så raskt når de er så liten. Han er blitt flink og gripe fatt i ting, ler høyt og smiler og pludrer. Han er ikke spesielt begeistret for å ligge på magen så det blir korte mage-trene økter.

 Millehunden er litt sjalu for tiden, og HVER gang jeg skal leke litt med lille trille når han ligger i babygymmen er hun på plass med en leke i munnen klar for å delta. Det hele ender med at det er flere hundeleker enn babyleker oppi babygymmen. En linselus er hun også.

I dag er det rydding som står for tur, og siden vi ikke fikk gjort noe av det vi hadde tenkt forrige helg så har vi litt og ta fatt i.

Ønsker dere en god lørdag :) 

Årets første grillings

Mens snøen fortsatt ligger i store og små lag i hagen, gresset er fremdeles gulbrunt og trærne er nakne uten skudd og blader er vår grillsesong i gang. Kong-vinter tar sine siste sukk med nattefrost og snø, mens vi ignorerer de fortsatt veldig synlige tegn på at vinteren ikke vil slippe taket.
Vi er innstilt på vår. Og dermed så er grillsesongen i gang. Vi har startet lett i år med pølse i lompe og, funnet frem grillklypen og grillvotten. Dressen er fremdeles ikke kommet i hus, men om noen måneder er vi vell der og.
Hvem har sagt at det trenger å være så avansert? En engangsgrill, moderne grill-spyd til å feste pølsen på og en peis er jo alt man trenger..

Tommygutten koser seg med grillings og Millehunden venter spent. Kan jo hende det kommer sprettene en pølse ut av peisen til henne også?

Dagens gullkorn fra barnemunn kom også under middagen. Tommygutten er veldig glad i stekt løk på pølsen og som gutter flest er ikke han spesielt nøye på om løken havner både på, under og ved siden av pølsen. Jeg derimot foretrekker å ha minst mulig gris på bordet og spurte han om ikke han kunne bruke en skje til å ta løken opp av posen med. Da fikk jeg til svar i et meget oppgitt tonefall; "Mamma, meg og pappa er menn, vi bruker ikke skje".
Jeg har fnist godt for meg selv, noterer gullkornet bak øret og gleder meg til talen som skal holdes i konfirmasjonen.
Ønsker dere andre en god grillsesong. Er det april så er det april ;)

.

Jeg fant min vei til tårer

 Før påske kom jeg over et blogginnlegg så traff meg i sjelen. Jeg la igjen en liten kommentar og en påskehilsen. 

På en vanlig dag som denne, mellom babykos, husarbeid og pc`titting så jeg at jeg hadde fått svar på innlegget jeg tidligere hadde kommentert på.
Innlegget var så godt skrevet at den dagen før påske jeg satt meg ned og leste det, rørte det noe i mitt hjerte. Noen mennesker har en utrolig evne til å formidle opplevelser som gjør at du som leser kan sette deg inn i det mennesket sine tanker og følelser.  At du prøver å forstå dem og lar deg fascinere og inspirere av deres pågangsmot og styrke.
Dette innlegget jeg skriver om satt i gang en del tanker hos meg.
Jeg bestemte meg for at de tanker jeg har gjort meg er så viktig at jeg vil ta det med meg på veien videre.
Jeg velger selv hvordan jeg ønsker å møte mine utfordringer i hverdagslivet, hvordan jeg handler og hvordan jeg påvirker familien med mine handlinger. 

Jeg velger selv om jeg skal løfte meg selv opp eller trykke meg selv ned. Men det jeg ofte glemmer er at mine nærmeste blir med meg på ferden. Velger jeg å befinne meg på bunnen i den mørke dalen velger jeg også den tunge sti for familien min. Velger jeg å bestige toppen av fjellet tar jeg med familien på en ferd i et positivt landskap hvor jeg kan formidle at utfordringer som dukker opp langs stien må møtes på de premisser som de kreves - handles deretter og beseires.
Jeg vil lære både meg og dem at ved å vise handlekraft får du igjen goder. Jeg snakker ikke om de materielle godene, men de emosjonelle. Økt selvfølelse, selvrespekt og stolthet.  For hvis vi ikke har troen på oss selv, hvem vil tro på oss da?

Med det svaret jeg fikk på kommentaren min på innlegget til dette fantastiske menneske, med den utrolige formidlingsevnen fant jeg min vei til tårer. Ikke bare fordi jeg kjente på sorgen over Oleander, men fordi jeg samtidig ble rørt over et annet menneske sin evne til å treffe meg i hjertet. Fordi jeg kjente meg ydmyk og takknemlig over at et menneske tok seg den tiden til å svare nettopp meg. Fordi det gav meg så mye som jeg kan ta med meg videre på min ferd blant sorg, små og store utfordringer og verdier jeg kan gi videre til de som er meg nærmest. 

Hvis du leser innlegget mitt, så takk kjære deg. 

Familie-fotografering

 Lørdagens aktivitet var familie-fotografering. Min venninne som har både svart og hvit bakgrunn og ikke minst god plass i stuen har tatt bildene (så tusen takk til deg:). Det er ikke lett å få alle til å se samme vei, ikke blinke, smile med tennene osv, men resultatet ble bra. Tommygutten er seg selv lik og synes det er veldig festlig og tulle å fjase, så litt tullebilder ble det også.
Søndag skulle være den store ryddedagen hvor vi blant annet skulle sortere og organisere i garasjen, hive boss, vaske hus og jeg skulle plante de siste frøene så de er klar til å settes ut når den tid kommer, men her ble det ikke gjort stort. Alle var skikkelig i søndagsmodus, far slappet av på sofaen, barna var oppe på rommene sine og spilte å så på film, mens jeg koste meg med redigering av bilder.
Jeg har kun brukt photoscape og picasa og jeg ser at på noen av bildene har vi fått en veldig fin gyllen farge..kremt.., men nå har jeg ikke photoshop og ikke kan jeg det heller så det ble bare så det ble. Noen av bildene ble jeg forøvrig VELDIG fornøyd med.
Her kommer bildene.

 De to bildene over har jeg ikke brukt clone stamp på hele bakgrunnen så derfor har jeg ikke fått bakgrunnen helt hvit. Jeg har kun fjernet skygger og ansiktene fikk litt mye glød ettersom jeg ikke helt klarte å regulere lysmengden så både bakgrunn og vi ble fine.
Bildet under ble derimot mye bedre.

Fra venstre er min mann, så meg og lille trille Wilhelm, Tommygutten og bonusgutten min

 

                             Nydelige vakre gutter

  

'

    

Jeg har tatt mange artige bilder av Tommygutten, men har ikke redigert de enda. Så nytt bilde-ras kommer om ikke så alt for lenge.

I slutten av april skal jeg på fotokurs og det gleder jeg meg veldig til. Jeg har alltid vært glad i å ta bilder, men etter Oleander døde er det blitt ekstra viktig for meg. Min opplevelse med dødfødsel og død har satt dype spor i meg og jeg ser at det følger meg ofte i hverdagsaktiviteter og tanker. Jeg er blitt ekstra redd for å miste de som betyr mest for meg og føler meg mer "utsatt". Derfor betyr det så mye for meg å kunne forevige øyeblikk og skape minner.

Ha en fin mandag :)

Om å vise bilder av englebarnet

Jeg har så lyst til å vise denne vakre lille engelen min til dere. Føler meg ikke helt klar for det enda, men kanskje en dag . Det er vanskelig å vise frem et dødt barn, og det er gjerne vanskelig for andre å se. Min erfaring med tanke på bilder er at noen ønsker å se han, noen er usikker og andre vil ikke se han. Det er viktig for meg å vise at det er faktisk er et lite barn jeg har mistet, og dette barnet er like fullverdig for meg som de andre barna mine. Og jeg tror kanskje ved å vise lille vakre engelen Oleander at det er lettere å forstå sorgen min.  Det å miste et barn i dødfødsel er en ensom sorg fordi barnet blir fort glemt, og det er få som faktisk anerkjenner han som min sønn. Derfor er det så viktig for meg og vise at han er et barn og ikke bare et svangerskap som ble borte.  Jeg er jo så stolt av den lille vakre gutten min og synes det er så vanskelig og ikke få vise han frem til noen. Dere mammaen og pappaer der ute vet jo hvor stolt vi er av barna våre. Disse perfekte små miniatyr-menneskene som vi selv har skapt.  Selv om Oleander kom stille til verden har han satt sine spor i meg og oss som familie, han har gitt meg andre verdier i livet og jeg er så uendelig stolt av å ha skapt et slikt vakkert vesen som dessverre var hos oss i så alt for kort tid.

Påskens aktiviteter med fart og spenning og mye god mat

Påsken er vell overstått for i år og vi er hjemme igjen etter en flott påskefeiring. De fleste av punktene på påskelisten min kan krysses ut og noen av dem kan under tvil godkjennes. Det ble for eksempel ingen rødvin, men kaffe med noe oppi og det ble heller ikke ufo-akebrett, men rumpe-akebrett. Alt i alt så er det viktigste at barna har kost seg og at vi har hatt det fint, så liste eller ikke liste VI HAR HATT DET HELT SUPERT!!

Dette var synet som møtte oss idet vi satt oss ned utenfor hytten på kvamskogen på onsdagen når vi endelig var kommet oss frem etter å ha vært veldig seint ute med alt den dagen. Nydelig solnedgang som jeg selvsagt akkurat IKKE var tidsnok til å fotografere.. Men går ut ifra at dere ser den nydelige vinteridyllen ut ifra fotografiet uansett.

Skjærtorsdag ble en innholdsrik dag med mye god mat og fart og spenning. Vi spiste nydelig middag i suvenirbutikken (ja, det serveres mat der) ved Steinsdalsfossen. Grove hjemmelagede komler ble servert, og det er de beste komlene jeg noengang har spist.

Det er den mest innholdsrike suvenir-butikken jeg noen gang har vært i. Der fant du alt fra troll,barneleker, klær, pyntegjenstander, tape til scrapping, skjell, kaffe, is og full middag. Gjorde noen funn som jeg vil vise dere senere under etiketten "interiør og oppussing". 

Etter middagen var det full fart i akebakken. Her ser dere Tommygutten i full fart. Det var begynt å bli mørkt ute så derfor er bildene litt mørke.
Jeg vet jeg hadde skrevet at jeg skulle ake på ufo-akebrett, men det ble rett og slett for skummelt. Bakken var lang og VELDIG bratt, og for en pysete, sart mamma sjel ble det litt i drøyeste laget. Jeg skal ærlig innrømme at jeg er ikke så tøff som jeg en gang var.
Men det viktigste er å delta sies det, så rumpe-akebrett gjorde nytten og jeg kan med stoltehet krysse av for aking på listen i år. Så det så..

Store deler av langfredag ble tilbragt i løypene i Eikedalen. Lille trille Wilhelm og meg kom litt senere på dagen så jeg fikk sett store lille flinke Tommygutten stå på slalom. Dette er tredje gangen han står og han begynner og få teken på det.

Jeg skal innrømme at det var med hjerte i halsen når jeg så han komme susende nedover bakken i barnetrekket og det gikk fortere og fortere. Han var bare så stolt og jeg er like stolt. Det er så merkelig at disse små uskyldige søte barna vokser så fort og før du vet ordet av det tar de trekket opp helt alene og står på ski ned HELT ALENE. 

Påskeaften var den store aktivitetsdagen. Vi hadde påskeleker som besto av stafettkonkurranse i aking, skyting på blink, potet på skjeen løp og sett hale på grisen. Etter dette var det ut å finne påske-egg. Barna hadde poster de var nødt til å følge for å komme frem til eggene. De var tilbake til hytten tidligere enn antatt og "lure" meg delte ut den siste posten (nummer 4), men de hadde jo ikke funnet post nummer 3 så det ble en kort jakt før de fant eggene. 
Jeg regner med godteriet falt i smak uansett.

Om kvelden spiste vi deilig svinestek etterfulgt av koselig spillestund med barna. Vi spilte Alias og for dere som har spilt det tidligere vet at dette tar litt tid så vi måtte ta oss en liten spillepause. I pausen var det stjerneskudd og fyrverkeri. Det var så utrolig koselig for det var mange av "hytteboerne" som hadde fyrverkeri. De fleste hadde også tent fakler som sto rundt hyttene. Og med den utsikten som er fra hytten kan man ikke klage.

Dette var våres påske. Håper dere andre har hatt en like trivelig påske som vi har hatt.
Ha en god kveld :)