Barselkvinne uten barn

De første seks ukene etter fødselen har vært uvirkelige og vonde. Kunne aldri forestilt meg at jeg noen gang skulle komme hjem etter en fødsel, som barselkvinne UTEN barn.
Som barselkvinne er jeg full i hormoner, har påfølgende vondter etter fødselen og melkespreng.
Ingen tenker stort sett på den fysiske påkjenningen jeg har gått igjennom, for det er ikke noe barn og vise frem. Det er så surrealistisk at jeg knapt husker selv at jeg har født. Minnene rundt fødselen er så nærme, men likevel så utrolig langt vekke.
Det er litt sårt at det hensynet blir litt glemt, men jeg kan ikke klandre de rundt meg. Sorgen veier så mye, mye mer. Og slik skal det være.
Tror bare det er litt ekstra sårt i denne barseltiden, for det fysiske blir en ekstra påminner om hva som skulle vært, men ikke er.