tirsdag 22. oktober 2013

De mørke stunder

Vi har de alle sammen. Noen har de gjerne litt oftere enn andre, men innimellom så skal vi alle oppleve dem. Det er de stunder ikke livet er like lett å leve. Det er de stunder hvor man kjenner på tunge tanker, leter etter løsninger for å lette hverdagen og ønsker at morgendagen skal bli bedre. Hvem av oss har ikke hørt ”det kommer en bedre dag i morgen” eller ”en god natts søvn hjelper på det meste”.
Jeg har opplevd dette som en sannhet, men også som en frase man blir fortalt i mangel på andre trøstende ord. Det kommer alltid en dag i morgen. Om den blir bedre eller verre er ikke forhåndsbestemt. Mye kan vi gjøre selv for å snu tanke-mønsteret, men dette er som oftest lettere sagt enn gjort.

Jeg er gått inn i min nittende måned som englemamma. Jeg er begynt å bli nokså erfaren på dette området. Selv om jeg jevnt over har gode lyse dager er det stunder fylt med mørke. Disse stundene kommer gjerne oftere enn mange nok vil tro. De er der minst en gang for dagen. Forskjellen fra før og nå er at de varer ikke så lenge.
Det er ikke en intens sorg som slår pusten ut av meg, men et savn og vemod. Det er stunder fylt med undring over hvordan livet kunne ha vært. Skal jeg være helt oppriktig kjenner jeg også på bitterhet. Jeg skulle fra bunnen av mitt hjerte ønsket at min og vår sorg ble møtt med mer respekt og forståelse. 

Jeg prøver alt jeg kan og ikke la bitterheten få grobunn, men for øyeblikket ser det ut til at mitt arbeid med meg selv ikke viser til å gå riktige veien.
Jeg kjenner etter hvert et innebygget sinne. Jeg synes mye er urettferdig. Jeg har av og til lyst til å skrike og hyle høyt så alle kan høre meg. Lytte til sjelen og savnet mitt.
Det er ingen som ser meg titte på bilder av den vakre gutten min mens jeg gråter av lengsel. Det er ingen som ser meg i mine tunge stunder hvor jeg ønsker at jeg kunne bare eksistere for et øyeblikk, istedenfor å være tilstede. Jeg skulle ønske jeg bare kunne krype opp i sofaen under teppe og bare stirre ut i luften, uten forpliktelser og ansvar. Jeg skulle ønske at det kunne vært godtatt.
Men slik er det ikke lenger. Den aksepterte sorgtiden er forbi.
På mange måter er det like greit. Å arbeide seg ut av vanskelige følelser kan være smart. Det er godt å fylle dagene. Faste rutiner og holdepunkter tror jeg er viktig. De er med på å skape rammen rundt livet, rammen rundt familien og tryggheten.


Finner ikke en fornuftig måte å avslutte i dag. Kjente at jeg trengte å få luftet litt tanker i de sene kveldstimer og da er dette riktige stedet å gjøre det på. Her inne, meg alene, sammen med dere.

10 kommentarer:

  1. Det er bra at du lufter tankene dine. Godt å få satt ord på det som er vanskelig Og du gjør dette på en veldig god måte, synes jeg. Kan du ikke gå et sted hvor du kan hyle høyt og skrike ut, et sted hvor ingen kan høre deg? Jeg vet om en fin plass helt ytterst i havgapet på toppen av et svaberg. Der vinden står rett i mot... -der kunne du hylt ut alt det vonde. Ha en fin kveld...-håper du får mange gode dager. Klem fra mette

    SvarSlett
    Svar
    1. Ønsker deg og en riktig god kveld mette.
      Mange klemmer fra meg

      Slett
  2. Hei kjære deg. Det å miste barnet sitt må være det verste man noen gang kan oppleve. Jeg kan bare prøve å sette meg inn i din sorg og smerte. Forstår godt at du har lyst å hyle og skrike. Man opplever sorg på hver sin måte, og den må også bearbeides som man selv føler for. Etter som tiden går vil vel savnet og sorgen være der, men man greier å leve med den på et vis <3 Ønsker deg mange flotte dager <3 Da fikk du en ny følger i dag. Mange varme tanker og hilsen fra Ann-Christin.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei og velkommen skal du være :)
      Så kjekt at du har funnet veien inn hit!
      Takk for mange fornuftige ord.
      Klem fra meg

      Slett
  3. Hei Molar! Det er første gang jeg er på bloggen din. Og jeg ble grepet av det du skrev. Ja, jeg kjenner nok også at det er alene man er, egentlig i alle ting, når man er trist og sliter og også i glede. Jeg har flere ganger i mitt liv brukt profesjonell hjelp til å få snakket om ting, og jeg har innsett at selv om man har fine venner så er det de færreste som sier: Bare snakk, bare gråt, når det er det man trenger.
    Tenker at det er viktig å akseptere sin egen sorg. Og at den vil komme igjen og igjen. Det er en del av livet som aldri blir borte. Men håper at det blir mer og mer plass til annet. Noen ganger MÅ man gråte. Mye. Det er viktig. God klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Så kjekt å se deg her inne hos meg. Velkommen skal du være! :)
      Du kommer med mange gode kloke tanker og ord, og ja... det er viktig å gråte av og til.
      Mange klemmer fra meg

      Slett
  4. Hei! Først vil jeg takke for ditt svar på min blogg om sorg, den hjalp meg veldig mye å lese <3

    Sorgprosessen har jeg hørt at skifter mellom fasene og f.eks. den første fasen kan komme igjen osv. jeg har merket hvordan jeg en periode har klart å akseptere min type sorg og hatt det bra og så kommer en dag og jeg klarer ikke det i det hele tatt, som om å begynne fra start igjen, men jeg tror med tiden at det vil bli lenger og lenger tid i det gode, og husk å ta den tiden du trenger <3 og det du har gått gjennom er så vondt å høre om og jeg finner ikke ord, ord blir så tomme i forhold til det... godt at du kan dele dine tanker og følelser gjennom blogg, det hjelper meg også <3

    Mange klemmer <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei og velkommen hit :)
      Tror det er helt riktig som du sier at sorgen skifter mellom faser. Som jeg har sagt og skrevet mange ganger før mener jeg at en sorg er en sorg uansett.. Selv om jeg har opplevd det jeg har opplevd skal man ikke skimte av at andre også kan ha sorger uten å ha mistet barn. Å finne ord er ikke alltid like lett, men det er ikke alltid det viktigste heller.. en klem holder ofte mer en nok :)

      Takk for gode ord. Tid er viktig!

      Klem fra meg

      Slett
  5. Kjære gode deg....det du skriver treffer meg rett i hjertet hver gang. jeg føler med deg - og kjenner så på hvordan du har det - og det du går gjennom. I dag har jeg ikke mange ord, bortsett fra at jeg vil si at denne bloggen er til hjelp for mange, jeg er takknemlig for at du skriver og deler dine tanker - også skulle jeg ønske at jeg i skrivende stund kunne gitt deg en klem. <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Spirea. Du er bare så skjønn! Blir alltid like rørt over å lese kommentarene dine, selv når du ikke har mange ord ;)
      Håper du har det bra!,.. og hvis livet butter i mot håper jeg du får det bedre, at lysere dager kommer din vei.

      Mange klemmer fra meg

      Slett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...