Bursdag ved graven

Hadde gruet meg i lang tid til bursdagen/dødsdagen/merkedagen  (vet rett og slett ikke hva jeg skal kalle det) til Oleander. Hadde kjent på den overveldende følelse av det som var forestående i ukevis. Dagene rett før dagen var pyton. Med nummen-het i kroppen og vakum i hodet svimlet jeg meg gjennom dagene.
Jeg planla ned til minste detalj hvordan jeg ønsket å gjennomføre dagen med tanke på pynt til graven, kake og innlegg på bloggen.
Dagen begynte med en umulius av en Tommygutt som ikke ville på skolen, lader til pcen som sluttet og virke, tomt på konto etter regninger anmarsj og ingenting gikk etter planen. Etter litt megling ble Tommygutten blid som en sol og var klar for skolen (så lenge han fikk lage burdagskaken og pynte den). Om formiddagen var meg og mannen bare hjemme og slappet av, pratet litt og stirret tomt på tven. Vi var i nokså merkelig humør begge to. Vi hentet Tommygutten tidlig fra skolen og dro på senteret for å kjøpe pynt til graven.
Jeg hadde i utgangspunktet lyst til å bestille en blomsteroppsats, men det kostet rett og slett for mye penger midt i mars måned.
Syns likevel resultatet ble bra. Vi kjøpte et hjerteformet fat med høye kanter, sommerfugler med klyper bak,  en liten glassbamse med teksten "its a boy" på og en ny liten engel på nille. Deretter bar det av sted til blomstertorget hvor påskeliljer, stemorsblomster, lyng og mini prestekrager (vet ikke helt hva sist nevnte heter) ble kjøpt inn. Ballonger og kort ble kjøpt på dagligvareforretningen.

Turen bar hjem igjen for å dandere dekorasjonen til graven og Tommygutten fikk bake og pynte kake.
Nede ved graven satt vi dekorasjonen pent på plass, pratet litt om Oleander og tok familiebilder. Folk som gikk forbi og kjørte oppe ved veien må jo tro vi var passelig skrullete der vi sto og hadde fotoshoot på graven og sang bursdagssangen (som Tommygutten insisterte på vi skulle gjøre). Vi måtte ty til litt latter for det hele så rimelig komsik ut.

Vell hjemme igjen fikk vi besøk av svigermor og mannen. Tommygutten blåste ut lyset for Oleander og vi hadde igrunnen en trivelig stund. Lett prat, godt humør og god kake. Ønsket i utgangspunktet ikke besøk den dagen, men er glad jeg ombestemte meg. Det var kjekt at vi kunne samles litt og prate litt om det som har vært og det som er.

Alt i alt syntes jeg dagen gikk veldig greit til tross for startvansker. Dagene før var verre enn selve dagen og det er igrunnen litt godt å ha ettårsdagen overstått fordi den er noe jeg har gruet meg ordentlig til, men samtidig er det litt vondt å tenke på at sorgen er ett år gammel. Jeg føler den er fersk på mange måter, men det er jo ETT helt år siden. Tiden har gått så fort. Har hatt noen uker hvor alt har vært sårt og vondt, men på mange måter kjenner jeg også det at jeg har det bra. Hverdagen er fylt med kosestunder med lille trillen min Wilhelm og jeg nyter hvert sekund. Jeg nyter mammapermisjonen som jeg sårt mistet med Oleander. Tommygutten har endelig fått blitt praktiserende storebror og er så stolt over lillebroren sin. Vi koser oss sammen og har det godt. Jeg har sorgen, men jeg har også lykken.