Om å vise bilder av englebarnet

Jeg har så lyst til å vise denne vakre lille engelen min til dere. Føler meg ikke helt klar for det enda, men kanskje en dag . Det er vanskelig å vise frem et dødt barn, og det er gjerne vanskelig for andre å se. Min erfaring med tanke på bilder er at noen ønsker å se han, noen er usikker og andre vil ikke se han. Det er viktig for meg å vise at det er faktisk er et lite barn jeg har mistet, og dette barnet er like fullverdig for meg som de andre barna mine. Og jeg tror kanskje ved å vise lille vakre engelen Oleander at det er lettere å forstå sorgen min.  Det å miste et barn i dødfødsel er en ensom sorg fordi barnet blir fort glemt, og det er få som faktisk anerkjenner han som min sønn. Derfor er det så viktig for meg og vise at han er et barn og ikke bare et svangerskap som ble borte.  Jeg er jo så stolt av den lille vakre gutten min og synes det er så vanskelig og ikke få vise han frem til noen. Dere mammaen og pappaer der ute vet jo hvor stolt vi er av barna våre. Disse perfekte små miniatyr-menneskene som vi selv har skapt.  Selv om Oleander kom stille til verden har han satt sine spor i meg og oss som familie, han har gitt meg andre verdier i livet og jeg er så uendelig stolt av å ha skapt et slikt vakkert vesen som dessverre var hos oss i så alt for kort tid.