Ukjent landskap

Jeg savner deg min hjerteskatt og undres over hvor du har dratt. Er du i vinden som stryker mitt skinn eller er du stjernen som blinker natten inn.  Er du hos englene i himmelrike og lyser vår vei, er det der jeg engang vil møte deg?
 For jeg i ukjent landskap vandrer mens sorgen tynger meg ned. Den dag  jeg deg møtte da var du alt dratt av sted.
 Ingen kan se min smerte og mitt savn etter deg. Det forblir gjemt i mitt hjerte og gir meg verk og uendelig smerte. 
Vår tid ble delt i stillhet, uten barneskrik og babyknirk.  Med vakre øyne som hvilte, fikk jeg aldri se ditt blikk. Din kropp så kald og livløs jeg holdt deg i min favn, mens mitt hjerte fyltes med den kjærlighet som bare et mammahjerte kan.