Når virkeligheten inntreffer gang etter gang

Jeg kjenner suget i magen, kvalmen kommer sigende og hetetoktene slår luften ut av meg. Jeg kommer plutselig på at det har virkelig skjedd. Jeg har mistet et barn. Min sønn, vakre Oleander er død.
Alt kommer veltende tilbake. Minner fra svangerskapet, telefonsamtaler jeg hadde den dagen han døde, smerten før han ble født, dagen vi kom hjem fra klinikken, slik strømmer det på..minner.
Det merkeligste er at dette er kun de konkrete minnene om hva som faktisk har skjedd. Det verste er når minner om følelsene kommer tilbake. De følelsene jeg opplevde rett etter den grufulle beskjeden. Panikken, usikkerheten, skjørheten og angsten.
Dette kan oppstå midt på lyse dagen, i butikken eller en stille stund foran tv`en. Det kommer ingen forvarsel. Plutselig bare er jeg der. Midt i sorgens dal, i Oleander land. Der alt er vondt og godt på samme tid.